Hasil untuk "Socialism. Communism. Anarchism"

Knut Kjeldstadli

For en tid siden sendte Knut Kjeldstadli et manus han ville utgi i Arbeiderhistorie. Det var et utkast til første del av en partihistorie for Sosialistisk Folkeparti som han hadde begynt på rundt 1970, da han var i begynnelsen av 20-åra. I følgebrevet skrev han: «Teksten min har kanskje verdi som beretning. Og kanskje enda mer som levning – om hvordan unge, radikale mennesker tenkte i 1970. Teksten er den første jeg skrev i et forsøk på å være ‘ordentlig historiker’». Kjeldstadli, som da han sendte inn manuset var alvorlig syk, ønsket å publisere manuset slik det var for å bevare autentisiteten, men først gå igjennom det siden det manglet enkelte fotnoter og deler av teksten ikke lenger var lesbar. Det rakk han ikke før han døde. Vi trykker derfor manuset slik det foreligger. - Redaksjonen

Rolf Inge Larsen

Både arbeiderbevegelsen og den læstadianske vekkelsen tilbød løsninger for et bedre liv. Begge grupper hadde stor appell i den nordnorske småkårsbefolkningen. Mange tilsluttet seg begge bevegelsenes kamp for bedre kår og større selvbestemmelse. Etter hvert ble folket satt på valg fra ledersjiktet i bevegelsene og måtte velge enten arbeiderbevegelse eller læstadianisme. Det ble et vanskelig valg mellom to goder. I artikkelen blir valget drøftet i to regionale kontekster, Nordland og Troms, med hver sine fylkespartier av Arbeiderpartiet og to læstadianske grupper, De førstefødte og Lyngen-retningen. Drøftingen synliggjør regionale forskjeller mellom gruppene og dessuten at folket valgte å støtte opp om begge bevegelser på tross av ledersjiktets anbefalinger.

José Luis Moreno Pestaña

En este trabajo presento una lectura de Historia y conciencia de clase, de Gyorgy Lukács, en la que destaco, en primer lugar, la concepción del inconsciente presente en la obra y, en segundo lugar, cómo puede desarrollarse una práctica de democratización que vuelva explícito lo oscurecido en la práctica social. El artículo propone un eje de lectura original de la relación entre cosificación y democracia.

Sabrina Álvarez

Breve análisis de un (posible) marco explicativo del crecimiento del campo de estudios sobre la historia y memoria de los trabajadores y sus organizaciones, el acceso a fuentes y una caracterización (no exhaustiva) de un conjunto de iniciativas que entiendo relevantes en el Uruguay. 

Virginia Bertani

Denne artikkelen utforsker utviklingen av marmorindustrien i Carrara i Italia, fra tradisjonelt håndverk til moderne industri. Ved å analysere historiske og sosiale endringer følger artikkelen marmorens vei fra fjellet til havnen og undersøker arbeidsforholdene og teknologiske innovasjoner som har formet bransjen. Gjennom tidene har marmorarbeiderne organisert seg, men splittelsen mellom anarkister og sosialister har påvirket bransjens lønnsomhet. Studiet dykker inn i organiseringen av arbeidet og identifiserer de ulike spesialiserte rollene. Videre beskrives hvilket inntrykk og lærdom Carraras marmorbrudd ga norske besøkende på 1800-tallet. Artikkelen bringer oss også til mer moderne tider, med et dypdykk i erfaringene til tidligere marmorarbeidere. Den beskriver overgangen fra manuelt arbeid til den omfattende introduksjonen av maskiner på 1950-tallet og senere teknologiske fremskritt. Er handlingsbåren kunnskap fortsatt relevant i dagens teknologiske æra, som har revolusjonert marmorutvinningen? Gjennom denne historien understrekes marmorens rolle som en bærer av kulturell arv og inviterer leserne til å fordype seg i historien til denne unike hjertesteinen i Carrara.

Marina Durovic-Andic

Sommeren 1967 ble den første avtalen om overføring av arbeidskraft mellom Norge og Jugoslavia underskrevet. 46 jugoslaviske sykepleiere dro til Norge for å avhjelpe mangelen på kvalifisert arbeidskraft ved norske sykehus. Denne gruppen skilte seg fra andre arbeidsinnvandrergrupper på denne tiden: De kom på ett års kontrakt, de hadde full utdanning, og de var kvinner. Ved å bruke både norske og jugoslaviske skriftlige kilder og intervjuer med noen av de tidligere helsearbeiderne, vil jeg undersøke deres opplevelser i Norge og belyse debatten som gikk om deres engasjement. Hensikten med artikkelen er å vise hvordan og hvorfor de jugoslaviske helsearbeiderne ble rekruttert til Norge, samt å gi et innblikk i hvordan de vurderer sin integrasjonsprosess i mottakerlandet mer enn 50 år etter sin ankomst. En hovedkonklusjon er at tilhørigheten til sykepleierprofesjonen bidro til at denne gruppen ble inkludert på arbeidsplassene og i det norske samfunnet. Flere representanter fra helsesektoren og samfunnet for øvrig bidro på hver sin måte til integreringen av denne gruppen blant annet leger, sykepleiere, hjelpepleiere og pasienter, men også én helsedirektør, to forstanderinner, én ambassadør, kronprinsparet og én ordfører.

Roland Boer

Steinar Aas

A/S Sulitjelma gruber i Nordland var ein av landets største industribedrifter fram mot 1920 med mellom 1700 og 2000 tilsette avhengig av sesong og konjunktur. Nesten inne ved svenskegrensa i Salten etablerte eit svensk selskap eit stort gruveføretak med ein allsidig aktivitet som kravde store arbeidsstyrkar. Arbeidarane kom frå omlandet rundt og meir langvegs frå, og vart eit kjerneområde for radikaliseringa av regionen. Artikkelen tar oss til ein episode som illustrerer denne radikaliseringa der det primært var dei lokale fiskarbondesønene frå Nordland som tona flagg. Ein av dei, Johan Medby frå Saltdal, er sentral i forteljinga. Det som først var meint som ei antimilitaristisk markering i 1917, vart til ein nasjonal aksjon der Staten sette militær- og politimakt inn året etter for å slå ned eigensinnige, radikale arbeidarar som oppfatta seg sterke nok til å utfordre statens autoritet. Tidlegare har dei meir overordna sidene ved aksjonen vore drøfta. I denne artikkelen søkjer vi å skildre hendingane frå den nordlandske periferien og å få eit betre bilde av kven dei sentrale aktørane i regionen var. Ved å sjå nærmare på dette miljøet vil ein kanskje også få ei større forståing for korfor desse miljø, så vel som Johan Medby, vart verande blant dei mest radikale i norsk arbeidarrørsle også etter splittinga av Det norske Arbeidarpartiet i 1923. Artikkelen drar også fram nye sider ved politisk overvaking og militær koordinering av aksjonen. I tillegg viser den sider ved norsk historie vi er mindre stolte av, som sensur, hindring av ytringar og knebling av politiske motstandarar og ikkje minst bruk av politi og militær vald for å slå ned på politisk protest. Historia er eit døme på eit av lågpunkta i nyare norsk historie når det gjeld gjensidig mistillit mellom statsstyret og statens undersåttar.

Hernán Camarero

Presentación

James Steinhoff, Atle Mikkola Kjøsen

Special Issue Introduction

D. Udovički-Selb

(115). Still, Estraikh does not engage with the findings of historians who argued that Cahan and the Forverts were often just paying lip service to socialism while leading “de facto conservative Politics” (Ehud Manor, Forward—The Jewish Daily Forward (Forverts) Newspaper: Immigrants, Socialism and Jewish Politics in New York, 1890– 1917, 2009, 106) and being “nominally socialist” (Maxine Schwartz Seller, “The Uprising of the Twenty Thousand: Sex, Class and Ethnicity in the Shirtwaist Makers’ Strike of 1909,” in Dirk Hoerder, ed., Struggle a Hard Battle: Essays on Working-Class Immigrants, 1986, 268). A more critical approach would have examined the gap between rhetoric and deeds, and cases where the Forverts adopted actual conservative positions, whether explicitly or implicitly. Those criticisms notwithstanding, Estraikh’s study makes an unquestionably significant contribution to several fields. Not only is this book vital to students of Yiddish culture and Jewish history, it is also highly beneficial to future scholarship about Soviet history, the American Left, communism, and US-Soviet relations. The extent and depth of the information about numerous socialist and communist intellectuals and activists will surely inform studies in the above fields.

Ignacio Nicolás Cognigni

Reseña de Juan Dal Maso y Ariel Petruccelli, Althusser y Sacristán. Itinerarios de dos comunistas críticos, Buenos Aires, Ediciones IPS, 2020, 296 pp.

Harald Espeli

I 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925 som var en lov for underordnede funksjonærer. Den innebar en vesentlig økning av lønningene for unge og kvinnelige funksjonærer. Minstelønnsloven innebar det mest effektive statlige likelønnstiltaket i privat sektor frem til 1970-tallet. Lovens avvikling skyldtes langvarig motstand fra handelsnæringen, som betraktet loven som et rent midlertidig krisetiltak, men også manglende politisk vilje til å gjøre loven, som var avhengig av skiftende lokalpolitiske vurderinger og konstellasjoner, mer effektiv. Dermed forsvant også støtten fra Norges Underordnede Handelsstands Landsforbund, som hadde vært minstelønnslovens fremste organisatoriske pådriver og støttespiller.

Jaime Ortega

Se presenta una cartografía de las lecturas de El capital en América Latina a partir de grandes problemáticas. Así, historia y política son los grandes agregados a partir de los cuales se puede captar el devenir de un texto que atravesó múltiples senderos después de la revolución cubana. En la parte final se realiza un ejercicio de ejemplificación, partiendo de la propuesta de Alberto Parisí, uno de los pocos autores que ha pretendido realizar una lectura situada del texto de Karl Marx.

Harald Espeli

I 1950 vedtok Stortinget loven om pensjonstrygd for statens arbeidere med virkning fra 1951. Dermed fikk statens time- eller akkordlønte arbeidere – som ikke arbeidet i militærbedriftene, Sølvverket på Kongsberg eller i NSBs verksteddrift – for første gang en rettighetsbasert tjenestepensjon. Pensjonstrygden omfattet først og fremst bygg- og anleggsarbeidere i samferdselsetatene, men også rengjøringspersonalet i NSB og snart også arbeiderne i militærbedriftene. Statsarbeidere eller deres etterlatte behøvde ikke lenger søke Stortinget om en slags individuell gavepensjon. Arbeidsmandsforbundet, som fra 1930-tallet organiserte flesteparten av statens time- eller akkordlønnede arbeidere utenom militærbedriftene, var den fremste pådriveren bak det som ble pensjonstrygden. Omkring 1920 hadde det da politisk langt mer radikale Arbeidsmandsforbundet avvist å forhandle om en tjenestepensjonsordning for anleggsarbeiderne fordi ordningen ville kreve tre måneders oppsigelse. Det var i strid med fagopposisjonens ønske om å kunne aksjonere på kort varsel om man fant det nødvendig. Denne artikkelen ser nærmere på bakgrunnen for etableringen av denne særskilte pensjonsordningen for statens time- eller akkordlønte arbeidere. Pensjonstrygden skilte seg på viktige punkter vesentlig fra pensjonsordningen for statens tjenestemenn fra 1917. Ytelsene var lavere og rettighetene dårligere.

Thea Eriksen

I løpet av andre verdenskrig mellom 1939 og 1945 mistet mange sjøfolk livet i møtet med fienden. Handelsskipene var essensielle i de alliertes krigføring og mannskapene om bord uvurderlige. Under krigsårene ble det gjort flere endringer om bord på norske skip for å bedre sjøfolkenes utsikter til å overleve et krigsforlis. Redningsmateriellet, med redningsdrakter av gummi og nytt innhold i livbåtene, gjorde at flere enn før hadde muligheten til å klare seg selv etter brutale forlis. Men utstyret var ikke alt, og flere tiltak ble satt i gang for å bedre sjøfolkenes sikkerhetskompetanse. Dette skjedde både gjennom utdeling av håndbøker og større fokus på viktigheten av livbåtøvelser. Ansvarsfordelingen for sjøfolkenes sikkerhet ble også omformet i krigsårene. Tre ulike nivåer av ansvar ble etablert. Myndighetene på det øverste nivået, med Nortraship og Handelsdepartementet i Londons Sjøfartsavdeling, skulle se til at regelverket ble endret samt iverksatt. På neste nivå skulle egne tilsynsmenn i sentrale havner etterse sikkerheten om bord. Siste nivå i denne organiseringen fant sted på hvert enkelt skip gjennom egne livbåtmenn. Til tross for forsøk på å forbedre sjøfolkenes muligheter til å overleve, var det i flere tilfeller langt mellom teori og praksis.

Henrik Askjer

Sagenes Arbeiderboliger ble etablert i 1887 som Kristianias andre arbeiderboligselskap. Det var, i likhet med det første selskapet av 1851, et halvfilantropisk aksjeselskap som satte begrensninger på aksjonærenes utbytte, og det hadde som formål å gi arbeiderklassen et sunt og rimelig boligtilbud. Ut ifra avisdebattene vinteren 1886-87, og ved å trekke linjer tilbake til det første arbeiderboligselskapet, danner artikkelen et bilde av bakgrunnen for at borgermester Evald Rygh tok initiativ til å opprette det nye selskapet i 1887. Kort tid i forveien hadde Den socialdemokratiske Forening rettet krav til borgermesteren om tiltak mot bolignød og arbeidsløshet. Artikkelens hovedtese er at Sagenes Arbeiderboliger ikke bare var et humanitært tiltak, men også et forsøk på å vise at bolignøden kunne løses uten bidrag fra det offentlige.

E. Shapiro

Alex Leonardo Ribeiro, Clélia Maria de Sousa Parreira Ferreira, Oviromar Flores

Este artigo tem como objetivo discutir as contribuições do pedagogo como membro de equipes multiprofissionais, que têm como atribuições a garantia do cuidado e da atenção integral de adolescentes em conflito com a lei. Nesse sentido, busca caracterizar a integralidade em saúde no regime de semiliberdade; especificar o papel do pedagogo em atuação em espaços não escolares; verificar as interrelações entre equipe de trabalho e adolescentes e as relações entre socioeducação e integralidade em saúde. O universo de estudo foi constituído pelas equipes técnicas, de socioeducadores e de gestores, com atuação nas três unidades de semiliberdade do Distrito Federal. A pesquisa realizada teve uma natureza qualitativa, e o estudo de caso como método de pesquisa adotado, se configurando como um estudo de caráter descrito e exploratório, havendo pesquisa com o universo das três casas de semiliberdade do DF. As técnicas e instrumentos de coleta de dados constaram de análise documental; revisão bibliográfica; observação participante e entrevistas semiestruturadas.

J. McKinney