Sikkerheten på norske handelsskip i uteflåten under andre verdenskrig

I løpet av andre verdenskrig mellom 1939 og 1945 mistet mange sjøfolk livet i møtet med fienden. Handelsskipene var essensielle i de alliertes krigføring og mannskapene om bord uvurderlige. Under krigsårene ble det gjort flere endringer om bord på norske skip for å bedre sjøfolkenes utsikter til å overleve et krigsforlis. Redningsmateriellet, med redningsdrakter av gummi og nytt innhold i livbåtene, gjorde at flere enn før hadde muligheten til å klare seg selv etter brutale forlis. Men utstyret var ikke alt, og flere tiltak ble satt i gang for å bedre sjøfolkenes sikkerhetskompetanse. Dette skjedde både gjennom utdeling av håndbøker og større fokus på viktigheten av livbåtøvelser. Ansvarsfordelingen for sjøfolkenes sikkerhet ble også omformet i krigsårene. Tre ulike nivåer av ansvar ble etablert. Myndighetene på det øverste nivået, med Nortraship og Handelsdepartementet i Londons Sjøfartsavdeling, skulle se til at regelverket ble endret samt iverksatt. På neste nivå skulle egne tilsynsmenn i sentrale havner etterse sikkerheten om bord. Siste nivå i denne organiseringen fant sted på hvert enkelt skip gjennom egne livbåtmenn. Til tross for forsøk på å forbedre sjøfolkenes muligheter til å overleve, var det i flere tilfeller langt mellom teori og praksis.