Lise Iversen Kulbrandstad ble født 20. juni 1958 i Stokmarknes og døde 10. april 2025 på Hamar. Lise var professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Innlandet. Hun ble ansatt som høgskolelektor ved Elverum lærerhøgskole i 1992, som i 1994 – sammen med Hamar lærerhøgskole – ble til Avdeling for lærerutdanning i den nye Høgskolen i Hedmark. I 2006 ble hun den første professoren i høgskolens norskfaglige miljø. Hun var valgt prorektor for perioden 2003 – 2007 og ble valgt som rektor i to perioder fra 2007 til 2015. I disse årene ledet hun høgskolen med stort engasjement mot målet om å bli universitet. Hun var også sentral i etableringen av doktorgradsprogrammet «Profesjonsrettede lærerutdanningsfag», som hun ledet i årene etter rektortiden. Kollegiet ved Universitetet i Innlandet omtaler henne som en bauta og en pioner som har satt varige spor etter seg både som rektor, lærerutdanner og forsker (Alstad, Danbolt & Randen, 2025; Kyllingstad, Svenkerud & Ørbeck, 2025).
Ariel Ekgren, Amaru Cuba Gyllensten, Felix Stollenwerk
et al.
This paper details the process of developing the first native large generative language model for the North Germanic languages, GPT-SW3. We cover all parts of the development process, from data collection and processing, training configuration and instruction finetuning, to evaluation, applications, and considerations for release strategies. We discuss pros and cons of developing large language models for smaller languages and in relatively peripheral regions of the globe, and we hope that this paper can serve as a guide and reference for other researchers that undertake the development of large generative models for smaller languages.
I denne artikkelen diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk og engelsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår også som en del av repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som populært er blitt kalt «kebabnorsk». I denne artikkelen utforsker vi tilfeller der en slik multietnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor ordet «kebabnorsk» forekommer, sammenstilles med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor humoristiske imitasjoner av andrespråks- og «kebabnorsk»-talende personer brukes. Med bruk av et rasiolingvistisk perspektiv (Flores & Rosa, 2023), teorier om autentisitet (Coupland, 2003; Woolard, 2016), indeksikalsk regimentering (Bucholtz, 2011), begrepet språklig minstrel (Bucholtz & Lopez, 2011) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin, 1968, 1981; Kjus, 2005) diskuterer vi tilfeller der sammenhengen mellom språk og kropp framstilles som «naturgitt» og ikke sosialt konstruert, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denaturalisering av språk-/kropps- og språk-/sted-forbindelser. Studien bidrar til en bredere forståelse av hvordan stereotypier blir diskursivt (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.
I denne artikkelen presenterer vi Danuta, komikeren Lene Kongsvik Johansens scenefigur, slik hun fremstår som del av et standup-show. Danuta er en vaskehjelp fra Polen og forteller om sine erfaringer fra hjemmene hun har arbeidet i, samtidig som hun reflekterer over nordmenns adferd. Vi analyserer Danutas språk og opptreden, spesielt Kongsvik Johansens imitasjon av et andrespråkspreget norsk talt av polakker, inklusive ordvalget, og til dels innholdet i fortellingen. Det vi ønsker å finne ut, er i hvor stor grad Danutas kommunikative adferd har noe til felles med autentisk andrespråksnorsk talt av polakker mens de er innlærere. Data til denne sammenligningen har vi fått fra flere kilder: analyse av et opptak av en polsk innlærer, tidligere studier av polakkers andrespråksnorsk og diskusjon om Johansens imitasjon med fire polske lingvister. Vi finner at Johansens imitasjon har mange trekk til felles med polskpreget andrespråksnorsk, selv om disse ikke er konsekvent gjennomført. Vi stiller også spørsmål om slik humor med imitasjon av andrespråkspreget norsk og humoristiske fortellinger kan oppfattes som nedlatende og dermed er problematisk. Her finner vi at Danutas fortelling er like krass overfor nordmenns væremåter som overfor polakker, og at de stereotypiske forestillingene hun trekker frem, vel så ofte peker på nordmenn. I denne diskusjonen bruker vi analysebegreper fra et par humorteorier, og vi refererer til polske og norske lingvisters synspunkter. I tillegg viser vi til noen standup-komikeres vurdering av humorens grenser slik det kommer frem i media og intervjuer.
Denne artikkelen handler om hvordan et utvalg lærere ivaretar en bimodal og tospråklig undervisning av døve og hørselshemmede elever som har norsk tegnspråk som ett av sine språk. Datamaterialet er fra tre kommunale skoler som har et tegnspråklig opplæringstilbud. Skolene har organisert opplæringstilbudet på ulike måter. Noen har tegnspråklige og talespråklige elever i ulike avdelinger, mens andre har dem i samme klasse. I denne artikkelen baseres analysen primært på individuelle intervjuer med tolv lærere, men suppleres med feltnotater basert på observasjoner av lærernes undervisning. Analysene viser at lærerne beskriver noen pedagogiske praksiser som er særegne i den forstand at de ivaretar en tospråklig bimodal undervisning mellom norsk og norsk tegnspråk, de differensierer læremateriell og aktiviteter til elevenes språklige og kulturelle ståsted, og de fasiliterer kommunikativ og emosjonell støtte til enkeltelever og klassefellesskapet. Lærerne har som mål at det etableres inkluderende læringsmiljø hvor både tegnspråklige og talespråklige elever har anledning til å oppleve faglig mestring, tilhørighet til fellesskapet og anerkjennelse av sin egen og hverandres egenart.
Abstract I discuss an analysis of changes in the Scandinavian runic alphabet, or futhark, by Jørgen Rischel (1966). Rischel’s article accounts for some puzzling changes in the futhark by employing contrastive feature hierarchies represented as branching trees. Feature hierarchies can be traced back to the work of Roman Jakobson and his colleagues. They enjoyed a brief period of prominence in the 1950s and 1960s, but then disappeared from mainstream phonological theory. However, they were employed in a number of interesting studies of Germanic and other languages whose insights we can still profit from today. The goal of this paper is to bring attention to this largely forgotten approach to phonological analysis, and to spell out the principles that underlie it.
Artikkelen tar utgangspunkt i forståelser av transnasjonalisme og transspråking for å få innsikt i forhandlinger om språk og identitet blant andregenerasjon med kurdisk bakgrunn som vokste opp i Vest-Europa og som returnerte til foreldrenes hjemland, den sørlige delen av Kurdistan (nord i Irak). Datagrunnlaget er semistrukturerte intervjuer med 12 unge informanter fra denne gruppen. En kort kurdisk migrasjonshistorie utgjør et nødvendig bakteppe. I det teoretiske rammeverket retter jeg fokus mot identitet og språk på bakgrunn av Levitt og Glick-Schiller (2004) sin forståelse av transnasjonale sosiale felt. Et av hovedfunnene som presenteres i artikkelen, er at bakgrunnen for foreldregenerasjonens flukt påvirket informantenes forhandling om språk og identitet. Ungdommene ble sosialisert inn i regler og institusjoner i oppvekstlandet, mens de samtidig ble eksponert for idéer, verdier og praksiser fra foreldrenes hjemland. I identitetsdannelsesprosessen søkte ungdommene etter symboler, referanser og mening i ulike sammenhenger for å konstruere en selvforståelse. Informantenes opplevelse av sin identitet var tett forbundet med deres beherskelse av to språk. Deres evne til å snakke kurdisk gjorde det mulig å gi uttrykk for deres kurdiske identitet. Språket i oppvekstlandet var også sentralt for deres selvforståelse ved å ha fungert som deres hovedspråk utenfor hjemmet. Informantene følte på denne måten tilknytning til to samfunn og kunne derfor identifisere seg med begge landene, når de ønsket, og avhengig av kontekst.
Denne artikkelen tar i bruk analysemetoder fra interaksjonell sosiolingvistikk for å studere hvordan en trespråklig familie innlemmer norsk i familiens flerspråklige repertoar, og hvordan norsk brukes som en ressurs for å konstruere familien som et sosialt fellesskap. Dataene ble samlet inn som en del av et større prosjekt om flerspråklige ungdommer og familier, og i denne artikkelen analyserer jeg egenopptak (cirka 10 timer) fra en trespråklig familie. Fokusfamilien består av to foreldre og fem barn mellom 3 og 18 år, som har flyttet til en nordnorsk by fra et land i Mellom-Amerika og bruker engelsk, spansk og norsk i dagliglivet. Ved hjelp av nære tur-for-tur-analyser av familieinteraksjon ser jeg på hvordan familiemedlemmene bruker flerspråklige ressurser, og da særlig trekk fra norsk, for å forhandle om sosiale posisjoneringer og for å konstruere familien som en sosial arena. Analysene viser at barna i familien ofte posisjoneres som norskeksperter av foreldrene, og at foreldrene posisjonerer seg selv som innlærere. Analysene viser også hvordan norsk tas i bruk i språklige praksiser i familien, og at enkelte familiemedlemmer fungerer som «katalysatorer» for bruk av norsk. Artikkelen viser altså hvordan denne flerspråklige familien tar i bruk alle sine språklige ressurser i hverdagslige aktiviteter som fellesmåltider.
This article discusses a somewhat peculiar “agreement” in Icelandic. In (i) we see such an agreement between the subject, on the one hand, and the finite verb and the predicate, on the other.
(i) Englar alheimsins er komin út á ensku.
angels.masc.pl of.the.universe is.sg published.fem.sg in English
‘Angels of the Universe has been published in English.’
Interestingly, the head of the subject is in the masculine plural while the finite verb is in the singular and the predicate in the feminine singular. Normally we would have expected the agreement to be as shown in (ii), with the verb and the predicate in the plural and the gender on the latter to be masculine.
(ii) Eru englar ódauðlegir?
are.pl angels.masc.pl immortal.masc.pl
‘Are angels immortal?’
What is crucial for the agreement pattern in (i), however, is that Englar alheimsins is the title of a book. Even though the noun bók ‘book’ is not visible it seems to directly affect the agreement. In fact, we argue in the article that the structure in examples like (i) contains a concealed or elided noun with which finite verbs, predicates, attributive adjectives, etc., can agree. Such nouns are often found in noun phrases that signify,
e.g., titles or proper names that are fairly long, and also in noun phrases that contain foreign words that do not inflect, such as Liverpool or Radiohead. We compare this type of agreement with semantic agreement, such as in (iii), and so-called restaurant talk, as in (iv)
(iii) Krakkarnir eru þreytt.
the.kids.masc.pl are tired.neut.pl
‘The kids are tired.’
(iv) Ég keypti tvo kaffi.
I bought two.masc coffee.neut
‘I bought two cups of coffee.’
We conclude that the agreement of the type in (i) resembles restaurant talk which also seems to involve a concealed noun. We do not, however, argue that semantic agreement contains a concealed noun.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
Denne studien undersøker to aspekter ved intonasjonen hos elleve nybegynnerstudenter i norsk (østnorsk). Det ene aspektet er melodien i aksentfrasen, og spesielt om talerne har tilegnet seg leksikalske toneaksenter (tonem/tonelag). Det andre er interaksjonen mellom leksikalsk toneaksent og intonasjon på setningsnivå, her illustrert med setninger med snevert fokus. Jeg finner at de tre informantene som har snakket norsk lengst (4, 11 og 15 måneder), skiller mellom aksent (tonem/tonelag) 1 og 2 med nærmest førstespråkslik presisjon, og at de resterende åtte (som alle har snakket norsk i 3 måneder) nesten konsekvent bruker én aksentmelodi som normalt likner på aksent 1 i østnorsk. Jeg argumenterer for at tilegnelse av de østnorske toneaksentene trolig har funnet sted hos flere av informantene, også de som kun anvender én aksentmelodi. I kontekstene med snevert fokus skiller derimot ingen av informantene mellom aksentene, og ingen anvender fokuseringsstrategier som likner på dem man finner hos førstespråkstalere. Til slutt diskuterer jeg hvilke implikasjoner disse funnene kan ha for undervisningspraksis. Jeg foreslår at det er grunn til å være mer optimistisk til eksplisitt undervisning i leksikalske toneaksenter enn det som har vært tradisjon, og at framstillingen i klasserommet bør omfatte flere setningstyper for å vise hvordan toneaksentene legger grunnlaget for det meste av norsk intonasjon.
Fornaldarsagas are an important source for studying the historical memory of the Scandinavians. These works absorbed cultural elements of different eras and inherited their own literary canon. The perception of Rus' and Eastern Europe is a kind of litmus test of such a canon. Information about these lands came to the north after centuries of intercultural communication between the Normans and the people of Eastern Europe. Moreover, the historical memory of the Scandinavians preserves the stories of the era of the Great Migration. These plots were directly related to this place, which gave it the characteristics of exceptional space. The involvement of the Scandinavian kingdoms in the European scientific tradition gave a new impetus to interest in these territories. In the 12th century, European stories about Trojans, Scythians, Amazons, and other folks, penetrated Iceland. These stories have found fertile ground in the local tradition. That is how the myth of Eastern Europe was formed, which combined European and Germanic elements of cultural memory. Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana is an eloquent example of its genre. This work became the quintessence of these elements. The author of this work skillfully combined the classic plots of legendary sagas and created his own image of the East. The study of this image became the purpose of our article.
This study addresses gender assignment in six North Scandinavian varieties with a three-gender system: Old Norse, Norwegian (Nynorsk), Old Swedish, Nysvenska, Jamtlandic, and Elfdalian. Focusing on gender variation and change, we investigate the role of various factors in gender change. Using the contemporary Swedish varieties Jamtlandic and Elfdalian as a basis, we compare gender assignment in other North Scandinavian languages, tracing the evolution back to Old Norse. The data consist of 1,300 concepts from all six languages coded for cognacy, gender, and morphological and semantic variation. Our statistical analysis shows that the most important factors in gender change are the Old Norse weak/strong inflection, Old Norse gender, animate/inanimate distinction, word frequency, and loan status. From Old Norse to modern languages, phonological assignment principles tend to weaken, due to the general loss of word-final endings. Feminine words are more susceptible to changing gender, and the tendency to lose the feminine is noticeable even in the varieties in our study upholding the three-gender system. Further, frequency is significantly correlated with unstable gender. In semantics, only the animate/inanimate distinction signifi-cantly predicts gender assignment and stability. In general, our study confirms the decay of the feminine gender in the Scandinavian branch of Germanic.
This paper provides an overview of Germanic languages as heritage languages, i.e. languages acquired naturalistically by children in parts of the world where these languages are not the majority language. Summarizing research on different types of heritage speakers of Danish, German, Icelandic, Norwegian, and Swedish, we identify certain stable and vulnerable domains. We focus on the so far best studied areas, word order and grammatical gender, adding evidence from other lesser studied domains, such as definiteness and phonology. We propose that in addition to the linguistic make-up of the phenomena in question, the size of the heritage community and, relatedly, opportunities to use the language need to be taken into account. The latter may explain, for example, why moribund varieties of German and the Scandinavian languages in North America appear to be less stable than the language of second-generation heritage speakers in Europe.
Artikkelen tar utgangpunkt i et prosjekt i voksenopplæringen der målet var å gi innvandrere med liten skolebakgrunn en bedre norskopplæring ved å bruke elevenes flerspråklige kompetanse som ressurs i opplæringen. Prosjektet ble plassert inn i en aksjonsforskningsramme, og i artikkelen drøftes det som foregikk, i lys av tre sentrale kjennetegn i aksjonsforskningsteori: erfarings-, deltaker- og aksjonsorientering. Prosjektet var erfaringsorientert og sprang ut av opplevde utfordringer med å gi innvandrere med lite skolebakgrunn en tilpasset norskopplæring. Deltakerorienteringen handlet om at forsker, lærere og flerspråklige assistenter samarbeidet om å utvikle flerspråklige undervisningspraksiser. Aksjonen utgjorde selve kjernen i aksjonsforskningen, og gjennom utprøving av planlagt og systematisk bruk av flere språk i klasserommet etterfulgt av observasjon og refleksjon, ble det i fellesskap utviklet praktisk kunnskap om ulike former for flerspråklig støtte i norskopplæringen.
I denne artikkelen argumenterer vi for bruken av semistrukturerte dybdeintervju som metode innenfor andrespråksforskningen. Vi bruker det kvalitative datamaterialet fra NINjA-prosjektet, et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen som har som mål å kartlegge og utforske den språklige praksisen blant internasjonalt ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. De tre intervjustadiene planlegging, intervjuing og analysering drøftes i både teori og praksis, og vi viser eksempler på interaksjonsmønstre og spørsmålstyper i selve intervjuene, utviklingen av intervjuguiden og kategorier, hypoteser og teorier vi har formulert i tråd med grounded theory. Den kvalitative delen av NINjA-prosjektet har en talerfokusert tilnærming, der de personlige erfaringene til denne gruppen andrespråksinnlærere står sentralt, og i artikkelen diskuterer vi hvordan vi mener semistrukturerte dybdeintervju kan være en velegnet metode for å få dypere innsikt i språklige erfaringer blant internasjonalt ansatte.