I denne artikkelen undersøker jeg subjekt-verbal-rekkefølgen i deklarative setninger i norsk talespråk. Norsk kategoriseres ofte som et solid V2-språk. Forskningslitteraturen viser imidlertid at enkelte norske varieteter ikke alltid følger V2-strukturen i deklarativer. Dette har vist seg å være tilfellet i språkbruk blant unge i flerspråklige ungdomsmiljøer, i såkalt amerikanorsk og til en viss grad i nordnorske språkkontaktområder. Videre er brudd på V2-regelen ofte assosiert med språkbrukere som lærer norsk som andrespråk, særlig i den tidlige fasen av språklæringen. Et hovedmål med studien er å undersøke subjekt-verbal-rekkefølgen hos unge og unge voksne talere, bosatt i ulike områder i Oslo og omegn. Deltakerne er delt i tre grupper basert på deres språklæringsbakgrunn: a) førstespråkstalere av norsk, b) simultant flerspråklige og c) suksessivt flerspråklige med lengre botid i Norge. Analysen er basert på lydopptak av spontane samtaler av totalt 25 språkbrukere. Artikkelen går gjennom den syntaktiske variasjonen i materialet og presenterer en deskriptiv analyse av den. Hovedfunnene viser at brudd på V2-regelen forekommer i alle deltakergrupper, men med varierende hyppighet. Videre finner jeg at brudd på V2-regelen forekommer oftere hos de yngste talere (17–20 år) enn unge voksne (21–36 år). Resultatene indikerer at visse typer adverb i initial posisjon (nesten) utelukkende trigger V2, mens andre adverb i større grad fremmer V3.
Kristin Vold Lexander, Marte Nordanger, Anja M. Pesch
Denne artikkelen undersøker hvordan ansvar for språk og inkludering forhandles i flerspråklige utdannings- og arbeidslivskontekster. Vi retter særlig oppmerksomhet mot valg som sosial handling og utforsker hvilke valg som tas på individnivå når ansvaret for språkopplæring, -kompetanse og samhandling forskyves fra system til enkeltindivider. Ved bruk av neksusanalyse bringer vi sammen intervju- og interaksjonsdata fra tre ulike prosjekter, MultiTrans, IMPECT og DigiMulti, for å forstå hvordan dette ansvaret forvaltes i møtepunktet mellom historisk kropp, den aktuelle interaksjonsordenen og situerte diskurser som sirkulerer på ulike samfunnsarenaer. Vi belyser forhandlinger blant voksne flyktninger og arbeidsinnvandrere, flerspråklige skoleelever med historisk minoritetsbakgrunn og lærere i voksenopplæring, skole og barnehage. Tre områder for ansvar trer fram gjennom analysen: ansvar for språkkompetanse, ansvar for språkfellesskapet og medierende ansvar mellom individ og samfunn. Vi diskuterer hvordan forhandlingene av disse typene ansvar, som er preget av både hvem man er og de ofte motstridende diskursene som sirkulerer, leder til ulike roller og får følger for individers muligheter for anerkjennelse og inkludering i aktuelle fellesskap.
De siste årene har flerspråklig undervisning fått større oppmerksomhet som en inkluderende tilnærming til andrespråksundervisning på tvers av aldersgrupper. Denne artikkelen utforsker bruk av språkhjelpere som en form for flerspråklig støtte i norskundervisningen for voksne innlærere med liten eller ingen skolegang og begrenset skrivekyndighet. Begrepet språkhjelper kan forstås som en samlebetegnelse på flerspråklige lærerassistenter som benytter sine språklige ressurser og pedagogiske og kulturelle kompetanse for å støtte innlærere i deres språkopplæring. Bruken av språkhjelpere er en forholdsvis ny form for pedagogisk praksis i voksenopplæringen, og forskning har vist at slik praksis kan være effektiv. Denne artikkelen baserer seg på et mastergradsprosjekt (Wik, 2023) som analyserer og drøfter hva slags erfaringer lærere og språkhjelpere har hatt med en språkhjelperordning tilknyttet norskopplæringen for voksne deltakere med lite eller ingen skolegang. Funnene viser hvordan overordnede faktorer som språkpolitikk og språkideologi kan påvirke arbeidet med å utvikle og institusjonalisere flerspråklig pedagogisk praksis, og hvordan aktører på skolenivå kan utvide det organisatoriske og ideologiske handlingsrommet de befinner seg i, for å realisere potensialet i språkhjelperordningen.
Artikkelen utforsker digitale tekstskapingspraksiser i en mottaksklasse på barnetrinnet i Norge, med særlig vekt på forholdet mellom lærernes intensjoner og elevenes praksiser. Studien er etnografisk inspirert og analyserer kvalitative data i form av feltnotater, intervjutranskripsjoner og tekster som elevene har produsert på nettbrett etter lærernes instrukser. Med inspirasjon fra New Literacy Studies (NLS) og transspråkingsteori, diskuteres overordnede kjennetegn ved den digitale tekstskapingskulturen i mottaksklassen. Et hovedfunn er at elevene jevnlig instrueres til å produsere flerspråklige, multimodale tekster, der samme innhold formidles muntlig og skriftlig på elevenes førstespråk og norsk. Ifølge lærerne er målet å styrke elevenes begrepsforståelse på norsk og samtidig støtte utviklingen av førstespråket. For elevene preges tekstproduksjonen av tradisjonell, «parallell» forståelse av flerspråklighet, der språkene oppfattes som adskilte og autonome. Deres norskspråklige ferdigheter ser også ut til å påvirke hvordan de deltar i og opplever aktivitetene. Funnene danner grunnlag for en drøfting av hvordan det kan legges til rette for inkluderende litterasitetspraksiser i flerspråklige, digitale læringsmiljøer.
Den legendariske sirkusdirektøren Arnardo het egentlig Arne Otto Lorang Andersen, var født i Sarpsborg og snakket til daglig bokmålsnært østnorsk med et visst østfoldpreg. Men når han med sin karakteristiske pondus og sine bakkenbarter steg inn i manesjen i full direktørmundur og ønsket publikum velkommen til forestillingen, brukte han en egenartet varietet som gav inntrykk av at han kom til Norge fra den store verden. I denne artikkelen belyser vi Arnardos manesjespråk fra flere perspektiver. Vi begynner med et resepsjonsperspektiv og undersøker hvordan ulike folkelingvistiske termer om andrespråkspreget språk ble brukt om sirkusdirektørens manesjespråk i bøker og aviser. Dette holder vi opp mot det som karakteriserer varieteten rent lingvistisk slik vi finner den dokumentert blant annet i videoopptak av sirkusforestillinger. Videre viser vi hvordan funnene i denne analysen relaterer seg til hva forskning beskriver som karakteristisk for andrespråkspreget norsk på ulike språklige nivåer, og diskuterer funnene i lys av begrepet stilisering. Deretter går vi nærmere inn på hvilken effekt Arnardo ønsket at manesjespråket hans skulle ha, og hvordan det var mulig at det kunne virke som det gjorde. Dette knytter vi til en diskusjon om hvor vi kan finne røttene til dette språket.
Artikkelen presenterer en studie av innholdet i den nasjonale etterutdanningssatsingen Kompetanse for mangfold, som var en innsats for utvikling av skolers og barnehagers kompetanse for pedagogisk arbeid med språklig og kulturelt mangfold i utdanning. Studiens formål har vært å undersøke hva som karakteriserte innholdet i deltakernes arbeid, og å forstå satsingens betydning for deltakernes kompetanseutvikling. Artikkelen går inn på fire caser fra ett fylke. Datamaterialet består av prosessdokumenter, deltakernes powerpointpresentasjoner og et spørreskjema. Analysene viser at fellesskap om faglig refleksjon var en dominerende aktivitet. I refleksjonsprosessene finner vi et spenningsfelt knyttet til holdninger og engasjement for arbeid med mangfold, og en usikkerhet knyttet til hva utvikling av en språklig og kulturelt mangfoldig skole eller barnehage kan innebære. Utprøvingene av nye praksiser kan i hovedsak karakteriseres som konkret synliggjøring av skolen eller barnehagen som flerspråklig og flerkulturell. Utprøvinger av ideer om andrespråks- eller flerspråklighetsdidaktikk skjedde unntaksvis. Artikkelen drøfter et mulig gap mellom utdanningssektorens forventninger til barnehagens og skolens håndtering av likeverdighet i utdanningsløpet og den kompetansen som faktisk er tilgjengelig på arbeidsplassene.
Artikkelen tar for seg forståelse og til dels bruk av metaforiske uttrykk og metaforisk bevissthet blant polske norskstudenter. Ved å rette fokuset mot ekvivalensbegrepet ønsker vi å få dypere innsikt i årsakene som gjør at enkelte L2-uttrykk er vanskelige å forstå eller produsere. Studien bygger på tre suksessive undersøkelser med noe ulikt fokus og metode: a) en flervalgstest der vi analyserer forståelsen av norske metaforiske uttrykk knyttet til fire begrepsmetaforer, b) en forklaringstest der vi undersøker hvorvidt de ekvivalente polske uttrykkene er kjent blant polske universitetsstudenter, og c) en gruppesamtale der studentene reflekterer over årsaken til uttrykkenes vanskelighetsgrad og beskriver hvilke strategier de selv bruker for å forstå, lære og bruke metaforiske uttrykk. Undersøkelsene bekrefter at uttrykkenes ekvivalens i polsk og norsk påvirker metaforforståelsen, men det er uklart hvor like uttrykkene må være. Her spiller konteksten en stor rolle. Dessuten må ikke tolkningsprosessen forstyrres av ukjente ord eller vekke ulike bilder.
Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum. Studier av forestillinger om f.eks. dialektal variasjon, nasjonale minoritetsspråk og andre innvandrerspråk enn polsk kan trolig skos over samme lest som studien vår, for erfaringene våre er at humor og videostimuli kan utvide perspektivet og inspirere deltakere til å bidra med viktige innsikter i identitetskonstruksjoner, andrespråklæring og -bruk.
Ari Páll Kristinsson, Birgitta Guðmundsdóttir, Olga M. Cilia
et al.
Text comprehension of Icelandic legislative texts was studied qualitatively by interviewing 46 Icelandic speakers individually. The participants read parts of the Icelandic Inheritance Act no. 8/1962 and of the Icelandic Children’s Act no. 76/2003, and subsequently answered questions concerning, on the one hand, the subject matter of the texts and, on the other hand, the participants’ opinions and experience. Although the participants by and large understood the main content of the legal paragraphs, the study revealed that some of the texts could have been made easier for them to read and understand, using shorter sentences, reducing the number of inserted passages, explaining some important concepts, and by choosing more common words. Negative attitude towards legal texts in general surfaced in some interviews, and often the participants seemed to lack self-confidence and certainty about their legal rights and obligations based on what they had read in black and white.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
DOI: https://doi.org/10.17721/APULTP.2022.45.65-80
The purpose of this article is to separate grammatical structures that demonstrate the development of the future tense forms in the Germanic languages. The first step of research includes the identification of word forms for temporal description. Gradual identification of primitive analytical forms gives the possibility of tracing the gradual analytisation of the corresponding word combinations and their further transformation into stable analytical verb structures. Finding out latent features helps to recognize differentiated grammatical forms that are used to create and build the set of the formal Germanic future tense structures. The subject of the research is the components used to form temporal verb forms that project the action into the future. The Gothic language, which is understood as the initial, primary stage for the research, used forms of the present tense to describe the future action involving a phrase or an upper phrase context. Within the present tense forms a prefixal word-formation model was found. The Gothic optative was involved to render the future tense. The weak models of Gothic analytisation are connected with the infinitive phrase and auxiliary verb haban. Combination of auxiliary verbs with verbals (infinitive or participle I) were found in the North and West Germanic languages. These verb combinations involved a very restricted set of notional verbs used in two verbal forms. The first element of the phrase that falls under the process of future grammaticalization was preterite-present verbs, inchoative and some durative verbs. Stability of primary analytical temporal forms was created by using only two variants of verbals (infinitive or participle I). The first component of analytical temporal forms gradually lost its primary lexical meaning through its transformation into the auxiliary element. In the process of further differentiation of the Germanic languages some peculiarities were traced. The German language did not develop individual analytical forms with preterite-present (modal) verbs. Other West Germanic and Scandinavian languages used preterite-present (modal) verbs as a leading mechanism for temporal analytisation. Creation of analytical temporal forms happened within twofold formats.
Key words: agenesia, analytical form, anaplasia, preterite-present verb, synthetic form, twofold format.
Information about the authors: Valeria Valeriivna Bondarenko – PhD in English Philology, Associate Professor; Associate Professor at the Department of English Philology and Intercultural Communication; Educational and Scientific Institute of Philology; Taras Shevchenko National University of Kyiv.
Botsman Andriy Vasylovych – PhD in English Philology, Associate Professor; Associate Professor at the Department of English Philology and Intercultural Communication; Educational and Scientific Institute of Philology; Taras Shevchenko National University of Kyiv.
Dmytruk Olha Victorivna – PhD in English Philology, Associate Professor; Associate Professor at the Department of English Philology and Intercultural Communication; Educational and Scientific Institute of Philology; Taras Shevchenko National University of Kyiv.
E-mail: v.bondarenko@knu.ua; a.botsman@knu.ua; o.dmytruk@knu.ua
REFERENCES
Behaghel, O. (1924). Die Deutsche Syntax. Bd. II; 4-te Buch. Heidelberg: Gross, 6985 s. [in German].
Blackburn, F. (1892). English Future, its origin and development. Leipzig: Nijhoff, 278 p. [in English].
Braune, W. (2004). Althochdeutsche Grammatik I: Laut-und Formenlehre. Tübingen: Niemeyer, 436 s. [in German].
Dal, J. (1951). Zur Entsehurg des englischen Part. Praes.aufing. Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap. Uppsala – Wiesbaden, 16, 16-32 [in German].
Gotti, M. (2003). Shall and will in contemporary English: A Comparison with past uses. Modality in contemporary English. Berlin: Mouton de Gruyter, 267-300 [in English].
Gries, St. Th. (2006). Some proposals towards more rigorous corpus linguistics. Zaitschrift für Anglistik und Amerikanistik, 54 (2), 191-202 [in English].
Hilpert, M. (2006). A synchronic perspective on the grammaticalization of Swedish future constructions. Nordic Journal of Linguistics, 29 (2), 151-173 [in English].
Kurrelmeyewr, K. (1904). The Historical Development of the forms of the Future Tense in Middle High German. Strassburg: Gross, 386 p. [in English].
Schmid, H.U. (2000). Die Ausbildung des warden – Futurs. Zeitschrift für Dialektologie und Linguistik, 67 (1), 6-27 [in German].
Wischer, I., Diewald, G. (2002). New Reflections on Grammaticalization, Amsterdam: John Benjamins, 246 p. [in English].
Ziegeler, D. (2006). Omnitemporal will. Language Sciences, 28 (1), 76-119 [in English].
SOURCES
B.v.R. – Borthold von Regensburg. Vollständige Ausgaba seiner Predigten mit Anmerkungenund Wörterbuch, Bd. l. Hrsg. Von F. Pfeiffer. Wien, 1862. 348 s.
Dav.-v-Augs. – Bruder David von Augsburg. Deutsche Mysticker des vierzehnten Jahrn, Bd. 1. Göttingen, 1906 – 1907. 428 s.
Cur. Pastor. – King Alfred's West-Saxon Version of Gregory's Pastoral Care. Ed. By H. Sweet, EETS, #45, 50. L., 1871 – 1872. 210 p.
IW – Iwen. – Des Minnesangs Frühling, 33. Aufl. nach K. Lachmann, M. Haupt und Fr.Vogt. Neu Bearbeiten von C. von Kraus. Leippzig, 1964. 282 s.
Ls – Locasenna – Edda – Die Lieder des Codex Regius nebst verwandten Denkmälern. Hrsg. Von. G. Neckel, 4 umgearb. Aufl. Von H. Kuhl. Heidelberg, 1962. 684 s.
Tat. – Tatian. Hrsg. Von Sievers. Paderborn, 1892. 226 s.
MT – The Gospel of Saint Matthew in West-Saxon. Boston, 1904. 176 p.
Orm. – The Ormulum. Ed. By R. Holt. Oxford, 1878. 310 p.
Bib. – Streitberg, W. Die Goticher Bibel. Heidelberg: Carlwinter Universitätsverlay. 1965. 498 s.
P.P. – Langland, W. The vision of Piers the Plowman. London, 1941. 218 p.
Pandemien har lært oss mange ting, blant annet at det kan være lurt å ha en operativ gruppe der de ulike fagmiljøene er representert. Professor Anne Golden og undertegnede tok derfor høsten 2021 et initiativ for å finne fram til en slik organiseringsform. På NOA-konferansen som ble arrangert av Høgskolen i Østfold i februar 2022, inviterte vi til et nettverksmøte der vi la fram et forslag om at hver institusjon som har et aktivt forskningsmiljø, oppnevner en kontaktperson til en koordineringsgruppe som møtes digitalt minst én gang per år og ellers ved behov. Vi mente at nettverket burde ha en leder og en som er ansvarlig for en hjemmeside. En slik gruppe med kontaktpersoner vil kunne ta initiativ til ulike dugnadsgrupper, høringsuttaler om forskningsrelaterte spørsmål, utveksle informasjon om konferanser, disputaser etc., men også være behjelpelig med å sørge for å formidle «nettverkshistorie» til arrangører av den neste NOA-konferansen samt bistå med å foreslå personer til ulike verv i tilknytning til NOA, Nordand og NOA-konferansene.
This article deals with the idiom sjá sig eftir, a variant of sjá eftir, more or less in the same meaning as iðrast ‛repent, regret’. The experiencer subject is in the nominative. The accusative form of the reflexive pronoun, sig, theorectically the indirect object of the verb, is bound and commanded by the next subject. Consequently, the binding domain is short and the pronoun is a short-distance one. Semantically, it could be argued that the reflexive pronoun is a part of the verb which is inherently reflexive. Syntactically, the reflexive pronoun in question behaves mostly like other obligatory reflexive pronouns.
The examples of sjá sig eftir, from written texts as well as the spoken language, are from the middle of the nineteenth century to the last quarter of the twentieth. Most of the examples are from the eastern part of Iceland, and this includes all of the spoken language examples.
It could be argued that the examples of sjá sig eftir are relics. It doesn‘t have to be so, as there are sporadic examples of other experiencer-subject verbs, normally not reflexive, as reflexive ones (e.g. hlakka (sig) til ‘look forward to’). Some of the examples are from child language. Furthermore, there are corresponding examples from related languages that show the same behaviour.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
Nina Gram Garmann, Anna Sara Hexeberg Romøren, Elena Tkachenko
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk. Dette krever at barnehagelærere har kunnskap om barns hjemmespråk og om flerspråklige didaktiske praksiser, men forskning tyder på at dette er noe som mangler: Forskningen om flerspråklige barn i barnehagealder er andrespråksrettet og tar lite hensyn til barns ferdigheter på hjemmespråket (Alstad, 2015). Dessuten rapporteres det at barnehagelærere har behov for kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser, og at det trengs mer forskning på praksisene (Alstad, 2020; Duarte et al., 2020). I tillegg til dette er den norske forskningen om flerspråklige barn i stor grad begrenset metodologisk til etnografiske casestudier (Alstad, 2015). Med utgangspunkt i det kombinerte undervisnings- og forskningsprosjektet ‘Flere språk i barnehagen’ drøfter vi problemstillingen: Hvilke muligheter åpner seg for flerspråklighetsforskningen når man involverer barnehagelærerstudenter i forskning? Vi argumenterer for at studentinvolvering som del av metoden i flerspråklighetsforskning kan bidra til mer praksisnær forskning og til data fra større utvalg. Artikkelen er et bidrag til diskusjonen om metoder i flerspråklighetsforskningen og til studier av studentinvolvering i forskning.
Research was carried out into the language use of an Icelandic adult male speaker, the talk show host, former politician and urbanist Gísli Marteinn Baldursson. Three different text genres were analysed: his tweets (4.500 words), his blogs (4.500 words), and text excerpts spoken by him as host in two televised interviews (1.100 words). The study shows that there is clear variation between the different genres in this informant‘s speech (intra-speaker variation), and it is shown how, by means of sociolinguistic competence, the informant employs, switches between, and adapts different styles.
The language use is shaped by varying communication situations, potential readers/viewers, the social meaning conveyed, and the three different personae the informant shapes and projects on each different occasion. The variation manifests itself in lexical choices, syntactic structures, and utterance types.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
Ingrid Rodrick Beiler, Haley De Korne, Joke Dewilde
Denne artikkelen gir en oversikt over etnografiske forskningsmetoder med relevans for andrespråkslæring i og utenfor klasserommet. Etnografiske metoder kan belyse mange spørsmål om andrespråkslæring, enten som overordnet metodologi eller i kombinasjon med andre metoder. Vi viser hvordan disse metodene kan anvendes i andrespråksforskning gjennom eksempler fra tre etnografiske studier. Det første eksemplet er en studie i to innføringsklasser, der en etnografisk tilnærming bidro til en mer nyansert forståelse av betydningen av norsk og andre språk for nyankomne elever i arbeidet med engelsk skriving. Skjermopptak og språkportretter trekkes fram som nyere metodologiske bidrag. Det andre eksemplet er en studie av læring om språk og kultur utenfor skolen, der teametnografi kombineres med flerspråklige intervjuer gjennomført ved hjelp av en app for å undersøke en flerkulturell festival. Det tredje eksemplet presenterer en studie der forskeren samarbeidet med deltakere om å etablere mer inkluderende språkopplæringspraksiser ved en høyere utdanningsinstitusjon, noe som illustrerer hvordan etnografisk forskning kan brukes til å understøtte sosial endring. Avslutningsvis peker vi på digitale datainnsamlingsmetoder og samarbeid med deltakere som viktige retninger for etnografisk forskning på andrespråkslæring i tiden framover.
This paper describes the results of a survey conducted in 2020 about language issues in the financial sector. The aim of the survey was to collect information about practices concerning the use of terminology: whether it is important in the field, whether terminology is registered and collected in a systematic way, and how willing the financial institutions are to share their termbanks. The results show that there is clear interest among participants in having access to a bank of financial terminology, but slightly less so in participating in information-sharing with others, and still less so in devoting time and manpower of their own to create collections. Also, even though majority of respondents estimated that their staff look up terminology on a weekly basis (and sometimes more often), most participants indicated that their organization did not keep a register of financial terminology. At the same time, a majority believed the most pressing issue related to terminology in the workplace was that up-to-date terms had not been collected and made available to all. This lack of availability of Icelandic- language collections, both for up-to-date terms and in general, was reinforced when the organizations were asked where their staff would look for assistance with translations of financial terminology. The results emphasize the need for a good, upto- date termbank and the willingness to use terms in Icelandic.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
"Perceptions of Developing Reading and Writing Skills in Swedish in an Online Context. This paper intends to focus on BA students’ reading and writing skills in Swedish as a foreign language in a Scandinavian context. In addition, the study aims to discuss the difficulties students have encountered when studying Swedish as a foreign language in an online academic context amid Covid-19 pandemic. A survey research comprising closed-ended and open-ended questions was conducted by using a questionnaire as the main instrument for collecting data. The respondents were BA students in Norwegian language and literature, enrolled at the Faculty of Letters at Babeș-Bolyai University, who had already studied Norwegian for four semesters in the frame of this programme and who took the one semester optional course in Swedish. The language distance between Norwegian and Swedish is relatively small because both languages are part of the North-Germanic branch. We considered it relevant to explore the manner in which students tackle these similarities, differences and the cross-linguistic transfer between the two languages and whether their reading and writing practices in Norwegian have influenced in any way the acquisition of Swedish. Nowadays, new technological advances provide additional support to foreign language learning and develop learners’ digital literacy. Therefore, the paper aimed at understanding what types of authentic resources are used by students, in order to develop their linguistic and sociolinguistic competence in Swedish. The results showed that students are willing to improve their language skills, as they believe that mastering another Scandinavian language could help them increase their academic and professional opportunities and would constitute an advantage in terms of easiness to develop writing and reading skills in Swedish. Keywords: Norwegian, Swedish, language distance, language similarities, cross-linguistic influence, foreign language learning, BA level "
Baltics: only the one essay reviewed here, and even that essay is more about the Swedish literary and academic influence on Finnish and Sámi religious studies and less about the pre-Christian religions themselves. One could have wished for more space to Sámi and Finnish religious studies, especially since it was mentioned as a goal in the introduction and it is likely to have been an area that was less familiar to many students and scholars of pre-Christian religions of the North. This reader was also a little confused by how the terms Scandinavian and Nordic were being employed. It is admittedly an ongoing issue when discussing the topic in English. Is Scandinavia a cultural, linguistic, or geographic description? Are the Finns and Sámi to be included? How should one refer to the people living on the Scandinavian peninsula speaking a Germanic language as opposed to their Finno-Ugric neighbors? An example of an area that is curiously missing altogether is oral theory. There has been some work looking at issues of orality and performance in the Poetic Edda in the wake of Milman Parry and Albert B. Lord’s work on the subject starting in the early twentieth century with a crescendo half a century later, but there is no mention of this area of study in the work. References to scholars like Paul Acker and Robert Kellogg, and even my own work are missing, as well as work in progress on orality in saga prose. It must be said that this volume is ambitious: pre-Christian religions of the North have made a considerable mark on research and culture, especially over the last two centuries. Therefore, some things were bound to be left out, and whereas the volume’s aim is to “track the reception history of ideas” (p. xxiii), it is possible this line of inquiry was considered outside the purview of the book. In the end, scholars, researchers, and students will find this book a very useful reference work for a survey of scholarship and reception in a wide variety of fields relevant to The Pre-Christian Religions of the North. Scott A. Mellor University of Wisconsin-Madison
The two articles under discussion contain new and important considerations of the enacting of rulership in the Early Middle Ages. Both papers, although firmly based on detailed archaeological discussions of specific sites in southern Britain and Ireland respectively, make use of comparisons with other geographical areas, such as Scandinavia. Patrick Gleeson’s request that such comparative work should include both ‘Germanic and Celtic’ areas may seem obvious, but it is the case that Ireland as well as Scotland are frequently left out of discussions focusing on north-west Europe. A similar case was indeed made recently by authors in the volume Scotland in Early Medieval Europe (Blackwell 2019). By examining evidence from wider geographical areas, we have the potential to create overarching and conceptual discussions that in turn generate new pathways of thinking. In this piece, I intend to build on this approach and offer commentary from a Scandinavian point of view on the links between rulership, royal estates, and assembly sites, which are some of the main themes emerging from the two papers. Gabor Thomas and Chris Scull draw parallels between the great hall complexes of southern Britain and the central place complexes of Scandinavia, both of which are seen to have been multipurpose, with assembly as one of the functions (cf. Brink 1996, p. 238). Gleeson, on the other hand, examines the links between Irish royal residences and outdoor assemblies and inauguration sites. In order to take the discussion further, it is important to consider what types of assembly are envisaged in the two articles. In this context there are two main types that need to be distinguished as they differed in terms of ritual, performance, and space; the public assembly (i.e. the Scandinavian thing, Old Norse þing) and the royal assembly (‘the council’, Old Norse ráð, Anglo-Saxon witan). In modern terms, the public assembly has been compared to parliaments and courts while the councils have been likened to ‘pre-meetings’ before the full parliamentary debates (Norr and Sanmark 2008, pp. 379–381). The thing, also referred to as the ‘open assembly’, was elite led and participation was above all limited to landowners, although the overriding principle was that everyone was welcome, perhaps even encouraged, to attend. Thing meetings were held at outdoor assembly sites, many of which have been identified across Scandinavia (Norr and Sanmark 2008, pp. 379–381, Semple et al. 2020, chs. 4, 5 and 8). A major reason why meetings were held outdoors was the ‘concept of public knowledge’, seen as the ‘foundation of early Scandinavian law’ (Stein-Wilkeshuis 1998, pp. 313–314). The existence of this concept
Abstract In this paper I investigate the early language contact between North Frisian and Danish. Since we have no direct evidence for this language contact apart from the layer of medieval Danish interferences in Modern North Frisian, the question arises, whether it is possible to say anything about the specific type of language contact that has taken place in the Middle Ages on the basis of the modern language data and with the help of language contact theory. Taking the lead of van Coetsem’s language contact theory, I discuss two phenomena in the (morpho)syntax of Modern North Frisian, the placement of directional particles and the inventory of verbal particles, and argue that they point to a language contact situation in which a considerable number of Danish-speakers shifted to North Frisian.