Hasil untuk "North Germanic. Scandinavian"

Aasne Vikøy

Artikkelen undersøker korleis den fleirspråklege vendinga (the multilingual turn) (May, 2014; Conteh & Meier, 2014) utgjer ei epistemisk utfordring for skulefaget norsk. Med utgangspunkt i Tenfjords (1993) analyse av norsk som andrespråk som forskings- og fagfelt i Noreg, og Randen (2022) si drøfting av transspråking og andrespråksfeltet etter den fleirspråklege vendinga, vert Thomas S. Kuhn (1962/2012) sitt paradigmeomgrep nytta som analytisk ramme for å forstå forholdet mellom normalvitskap, krise og teoretisk pluralisme. Analysen viser korleis den fleirspråklege vendinga utfordrar fagets etablerte doxa og normative føresetnader, og korleis nye perspektiv ofte vert integrerte additivt utan å omforma fagets struktur. Vidare drøftar artikkelen konsekvensar for faglege normer, for synet på språk- og språkkompetanse og for norskfaget si vidare faglege utvikling, og reiser spørsmål om korleis fagleg stabilitet og epistemisk fornying kan sameinast i eit veletablert skulefag. * «Feyerabend (1988) sitt slagord for den ideelle forskningssituasjonen» (Tenfjord, 1993, s. 102).

Gunhild Tveit Randen, Line-Marie Holum

Artikkelen tematiserer dynamisk vurdering i skolen og utforsker læreres erfaringer med bruk av Utdanningsdirektoratets Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk i begynneropplæringen ved to skoler med høy andel av minoritetsspråklige elever. Forskningsspørsmålet «Hvilke muligheter og utfordringer opplever lærere ved bruk av dynamisk vurdering i begynneropplæringen for flerspråklige elever?» besvares gjennom analyse av semistrukturerte gruppeintervjuer. Studien er basert på teori om dynamisk vurdering og plasserer denne teorien innenfor rammen av ulike teoretiske innfallsvinkler til vurdering. Resultatene viser at lærerne i all hovedsak mener at dynamisk vurdering har positive konsekvenser for undervisningen, men peker samtidig på sentrale utfordringer knyttet til denne vurderingsformen, som for eksempel at slik kartlegging er krevende og stiller store krav til andrespråkskompetanse hos lærerne. De peker også på at fravær av testmateriell er utfordrende med tanke på dokumentasjon og vedtak om særskilt språkopplæring, og uttrykker bekymring for at skolene vurderer minoritetsspråklige elever ulikt. Funnene fortolkes og drøftes i lys av teori om ulike vurderingstradisjoner i skolen, og det pekes på at lærernes oppfatninger kan forstås både i lys av en naturvitenskapelig og en hermeneutisk innfallsvinkel til vurdering av språk.

Irmelin Kjelaas, Randi Myklebust, Silje Ragnhildstveit

I juni 2025 gikk den 11. nasjonale forskningskonferansen i norsk som andrespråk av stabelen på Universitetet i Innlandet, Hamar. Vi retter en stor takk til forskergruppa Språkdidaktikk i flerspråklige kontekster, forskergruppa Språk og samfunn og Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk for et vel gjennomført arrangement. Konferansen samla til sammen 122 forskere, fagfolk og studenter fra 16 institusjoner til to innholdsrike og inspirerende dager med tre plenumsforedrag, to Anne Hvenekilde-forelesninger, to dugnadsgrupper og 49 ordinære innlegg. Det blei dessuten holdt et møte i Forskernettverket i norsk som andrespråk (FiNOA). I forkant av konferansen blei det tradisjonen tro arrangert NOA-skole. Temaet var Rasiolingvistiske perspektiver på andrespråkslæring og flerspråklighet.

Irmelin Kjelaas, Randi Myklebust

I en rapport fra 2020 om verdenssamfunnets innsats for inkludering i utdanningssektoren, retter UNESCO oppmerksomhet mot begrepet rettferdighet, ‘equity’, som en forutsetning for å realisere ideer om inkluderende praksis i skolen (UNESCO, 2020). Her forklares en gjensidighet i begrepene ‘inclusion’ og ‘equity’, der inkludering defineres som «a process that helps overcome barriers limiting the presence, participation and achievement of learners», og ‘equity’ dreier seg om å sørge for «fairness, where the education of all learners is seen as having equal importance» (s. 25). I rapporten trekkes uforståelig undervisningsspråk og undervisningsmateriale fram som eksempel på ekskludering fra meningsfulle læringsopplevelser, og utvikling av et læringsmiljø som anerkjenner språklig og kulturelt mangfold i klasserommet er formulert som anbefalt tiltak. I dette nummeret av NOA har vi gleden av å kunne presentere to artikler som begge tilfører ny kunnskap om læreres arbeid med å nytte muligheter for å skape meningsfulle læringsprosesser og rettferdighet i opplæringen for elever og deltakere som er i prosess med å lære norsk.

Ashenafi Zebene Woldaregay, Jørgen Aarmo Lund, Phuong Dinh Ngo et al.

Background: Clinical natural language processing (NLP) refers to the use of computational methods for extracting, processing, and analyzing unstructured clinical text data, and holds a huge potential to transform healthcare in various clinical tasks. Objective: The study aims to perform a systematic review to comprehensively assess and analyze the state-of-the-art NLP methods for the mainland Scandinavian clinical text. Method: A literature search was conducted in various online databases including PubMed, ScienceDirect, Google Scholar, ACM digital library, and IEEE Xplore between December 2022 and February 2024. Further, relevant references to the included articles were also used to solidify our search. The final pool includes articles that conducted clinical NLP in the mainland Scandinavian languages and were published in English between 2010 and 2024. Results: Out of the 113 articles, 18% (n=21) focus on Norwegian clinical text, 64% (n=72) on Swedish, 10% (n=11) on Danish, and 8% (n=9) focus on more than one language. Generally, the review identified positive developments across the region despite some observable gaps and disparities between the languages. There are substantial disparities in the level of adoption of transformer-based models. In essential tasks such as de-identification, there is significantly less research activity focusing on Norwegian and Danish compared to Swedish text. Further, the review identified a low level of sharing resources such as data, experimentation code, pre-trained models, and rate of adaptation and transfer learning in the region. Conclusion: The review presented a comprehensive assessment of the state-of-the-art Clinical NLP for electronic health records (EHR) text in mainland Scandinavian languages and, highlighted the potential barriers and challenges that hinder the rapid advancement of the field in the region.

Hendrawan D. B. Aji, Fabian Jähne-Klingberg, Heidrun L. Stück et al.

Underground CO2 storage operations may lead to induced seismicity, which can be partially related to nearby affected faults. Considering the storage potential in the Middle Buntsandstein sandstone formation on the West Schleswig Block within the German North Sea, we investigate the reactivation and seismicity potential of existing faults in the vicinity of a selected study area. For this, we develop a 3D fault data set based on roughly 80 2D seismic lines, combining 60 years of exploration history. Contextual details regarding the geological features and the lithological description of the area are presented. Using the fault data set and the present-day stress tensors derived through spatial interpolation of the 3D numerical stress model of Germany, a slip-tendency analysis is performed to assess the susceptibility of existing faults to reactivation and reveal critical focal mechanisms, which are important for further wave propagation simulation. Furthermore, we extend the procedure to estimate the sustainable pore pressure window and the potential moment magnitude in the event of a reactivation. The results show that the NW/SE and NNW/SSE-oriented faults exhibit a higher slip tendency. Among these faults, those with a combination of above-average slip tendency and potential moment magnitude are identified and discussed.

Niklas Elmqvist, Eve Hoggan, Hans-Jörg Schulz et al.

AI's transformative impact on work, education, and everyday life makes it as much a political artifact as a technological one. Current AI models are opaque, centralized, and overly generic. The algorithmic automation they provide threatens human agency and democratic values in both workplaces and daily life. To confront such challenges, we turn to Scandinavian Participatory Design (PD), which was devised in the 1970s to face a similar threat from mechanical automation. In the PD tradition, technology is seen not just as an artifact, but as a locus of democracy. Drawing from this tradition, we propose Participatory AI as a PD approach to human-centered AI that applies five PD principles to four design challenges for algorithmic automation. We use concrete case studies to illustrate how to treat AI models less as proprietary products and more as shared socio-technical systems that enhance rather than diminish human agency, human dignity, and human values.

Takashi Morita, Timothy J. O'Donnell

Cross-linguistically, native words and loanwords follow different phonological rules. In English, for example, words of Germanic and Latinate origin exhibit different stress patterns, and a certain syntactic structure, double-object datives, is predominantly associated with Germanic verbs rather than Latinate verbs. From the perspective of language acquisition, however, such etymology-based generalizations raise learnability concerns, since the historical origins of words are presumably inaccessible information for general language learners. In this study, we present computational evidence indicating that the Germanic-Latinate distinction in the English lexicon is learnable from the phonotactic information of individual words. Specifically, we performed an unsupervised clustering on corpus-extracted words, and the resulting word clusters largely aligned with the etymological distinction. The model-discovered clusters also recovered various linguistic generalizations documented in the previous literature regarding the corresponding etymological classes. Moreover, our model also uncovered previously unrecognized features of the quasi-etymological clusters. Taken together with prior results from Japanese, our findings indicate that the proposed method provides a general, cross-linguistic approach to discovering etymological structure from phonotactic cues in the lexicon.

Romina Oji, Jenny Kunz

This paper investigates the optimal use of the multilingual encoder model mDeBERTa for tasks in three Germanic languages -- German, Swedish, and Icelandic -- representing varying levels of presence and likely data quality in mDeBERTas pre-training data. We compare full fine-tuning with the parameter-efficient fine-tuning (PEFT) methods LoRA and Pfeiffer bottleneck adapters, finding that PEFT is more effective for the higher-resource language, German. However, results for Swedish and Icelandic are less consistent. We also observe differences between tasks: While PEFT tends to work better for question answering, full fine-tuning is preferable for named entity recognition. Inspired by previous research on modular approaches that combine task and language adapters, we evaluate the impact of adding PEFT modules trained on unstructured text, finding that this approach is not beneficial.

O. Chernenko

Scandinavian presence in Chernihiv has previously been addressed through analysis of materials from excavations of barrows within the urban structure of the town. Archaeological research in the 21st century has provided materials that suggest the presence of individuals of Scandinavian origin among the first settlers, for example, disk-shaped ceramic loom weights, which are considered indicators of the presence of people of North Germanic origin. Of particular interest are the unreadable runic inscriptions on a comb of northern manufacturing tradition, among other artifacts. It is likely that the authors of these inscriptions had some knowledge of runic writing, but did not fully master it. They could have been members of a marginalized group of Scandinavians or part of the generation of settlers who had largely lost connection with their original cultural tradition.

Patrick Hänsel, Sigmund Oehrl, Per Widerström et al.

The picture stones on Gotland are monuments from the late Scandinavian Iron Age, which are important for the archaeological research about the North Germanic culture. Their imagery is also a valuable source for the pre-Christian religion in Scandinavia. Most of them are produced of Silurian limestones which are dated 423 to 433 million years. The Gotlandic picture stones were produced of thickly bedded limestones which are exposed in the vicinity of fossil reefs and carbonate platforms. Archaeologically, the picture stones can be classified into five groups (A to E stones), and an informal sixth group (so-called blind C/D/E stones). Geologically, the picture stone raw materials can be sorted into six different types based on visual facies analysis. The purpose of our paper is to investigate the raw material preferences for single picture stone types. According to our results, coarse and fine reef debris limestones were the most frequently used rock types. For the B stones, crinoidal limestone was preferentially used because of its sparkling effect of the crinoid remains in sunlight. However, the availability of nearby thickly bedded limestones was the most important prerequisite to produce most of the picture stones.

Else Ryen

Språkopplæring for minoritetsspråklige elever har vært del av norsk innvandrings- og skolepolitikk siden tidlig på 1970-tallet. Hovedvekten har vært lagt på tilpasset norskopplæring, men elevene har også hatt rett til språk- og fagopplæring på eget morsmål. Som forskning kan vise, har de politiske rammene for denne opplæringen vært under stadige endringer, omfanget av tilbudene til elevene har vært vekslende, og det har vært brukt ulike opplæringsmodeller. Noen skoler har lykkes rimelig godt med tospråklig opplæring innenfor de gitte rammene, men oftere har ikke elevene fått tilbud om tospråklig opplæring, eller opplæringen har vært mangelfull. Tospråklige lærere har hatt krevende arbeidsforhold. I denne artikkelen gis det en oversikt over forskning på tospråklig opplæring, både analyser av offentlige dokumenter og undersøkelser av undervisningspraksis. I tillegg er det en presentasjon av nåværende lovgiving, læreplaner og omfanget av undervisningen. Avslutningsvis omtales behov for videre forskning og for styrking av tilbudet om tospråklig opplæring.

Stian Hårstad, Åse Mette Johansen

Det er grunn til å anta at språkmøter til alle tider har involvert en bevisst­het om avvikende trekk i kontaktprega språkvarieteter. Videre kan slike trekk på ulike måter bli emblematiske for nettopp ei gruppe av språkbrukere – ofte innlærere av et majoritetsspråk – og gjennomgå indeksi­kaliser­ingsprosesser som gjør dem anvendelige i forskjellige slags imitasjon og karikering. Både skjønnlitterære og andre kilder viser at dette også har forekommet i møtet mellom samiske språk og norsk, og stereotypiske «sametrekk» har etter hvert – i skriftliggjort form – blitt en bestanddel av ulike litterære framstillinger av samer (jf. Trohaug, 2005). I denne artikkelen beskrives imidlertid en annen tekstsjanger der en slik skriftmediert stilistisk praksis er helt essensiell. Det handler om relativt korte innlegg i dagspressa, i samtida omtalt som både «finnkallbrev» og «finnkåseri», som i perioden ca. 1920–1970 ga norske avis­lesere et temmelig fordreid og karikert inntrykk av «samen». Artikkelen tar for seg etableringa av et tekstkorpus og presenterer deretter noen foreløpige analyser av bakgrunnen for og innholdsmessige og språklige trekk ved materialet. Avslutningsvis tematiseres muligheter for videre utforsking av disse medietekstene med vekt på hvordan de kan kaste lys over spredningen av forestillinger om «samiskhet» utover på 1900-tallet.

Lars Anders Kulbrandstad, Anne Golden

Folk bruker sin imiteringsevne ikke bare når de lærer språk, men også når de etterligner andres måte å bruke språket på. Denne artikkelen dreier som om imitasjon av tale eller skrift som i større eller mindre grad er preget av å være andrespråk for dem som imiteres. Vi introduserer dette forskningsfeltet og går spesielt inn på etterligning der imitatoren med overlegg prøver å gi språket et andrespråkspreg – enten et generelt preg eller et preg av måten som hen oppfatter at en bestemt gruppe eller et bestemt individ snakker eller skriver på. Vi gjør rede for likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig imitasjon, og fremhever den rollen som stereotypiske oppfatninger av hvordan andrespråkspreget språk lyder eller ser ut, spiller for hvordan så vel generisk som spesifikk imitasjon arter seg. Når det gjelder funksjon, skiller vi mellom intendert nøytral imitasjon og intendert effektskapende imitasjon, og vi går spesielt inn på imitasjon som er ment å virke humoristisk. Vi tar for oss design og metoder på forskningsområdet og trekker frem tidligere forskning om andrespråksimitasjon, særlig norsk forskning.

Lars Anders Kulbrandstad, Anne Golden

Med dette temanummeret av NOA Norsk som andrespråk ønsker vi å løfte frem et felt innen andrespråksforskningen som hittil har fått liten oppmerksomhet her i landet, nemlig etterligning av andrespråkspregede måter å snakke og skrive på. Innen den typologien som Anne Golden, Lise Iversen Kulbrandstad og Kari Tenfjord i 2007 presenterer i artikkelen Norsk andrespråksforskning – utviklingslinjer fra 1980 til 2005, hører dette feltet inn under det forfatterne beskriver som språk- og kulturkontaktlinjen. (De andre linjene er innlærerspråk og didaktikk.) Forskningen retter seg her mot møtet mellom språk og kulturer og belyser blant annet hvordan språkvalg og språkbruk arter seg hos personer med et flerspråklig repertoar, og om språkoppfatninger og språkholdninger i et stadig mer mangfoldig samfunn språklig sett.

Dhruv Bhagtani, Andy McC. Hogg, Ryan M. Holmes et al.

The North Atlantic Oscillation (NAO) is a leading mode of atmospheric variability, affecting the North Atlantic Ocean on sub-seasonal to multi-decadal timescales. The NAO changes the atmospheric forcing at the ocean's surface, including winds and surface buoyancy fluxes, both of which are known to impact large-scale gyre circulation. However, the relative role of other physical processes (such as mesoscale eddies and topography) in influencing gyre circulation under NAO variability is not fully understood. Here, we analyze a series of ocean--sea ice simulations using a barotropic vorticity budget to understand the long-term response of the North Atlantic gyre circulation to NAO forcing. We find that for each standard deviation increase in the NAO index, the subtropical and subpolar gyres intensify by 0.90 Sv and 3.41 Sv (1 Sv = 10$^6$ m$^3$ s$^{-1}$) respectively. The NAO-induced wind stress anomalies drive approximately 90\% of the change in the subtropical gyre's interior flow. However, in the subpolar gyre's interior, in addition to wind stress, flow-topography interactions, stratification (influenced by surface heat fluxes), and non-linear advection significantly influence the circulation. Along the western boundary the bottom pressure torque plays a key role in steering the flow, and the vorticity input by the bottom pressure torque is partly redistributed by non-linear advection. Our study highlights the importance of both atmospheric forcing and oceanic dynamical processes in driving long-term gyre circulation responses to the NAO.

Kristin Vold Lexander

Denne artikkelen undersøkjer digital samhandling på fleirspråklege arbeidsplassar med utgangspunkt i eit økologisk syn på språk og media. Gjennom ein analyse av intervjudata, døme på digital samhandling og deltakarane sine mediagram, studerer eg korleis litauiske arbeidsinnvandrarar og deira arbeidsgivarar nyttar og oppfattar språklege, multimodale og digitale affordansar i arbeidskommunikasjonen sin. Korleis påverkar kommunikasjonen deira inkluderande og ekskluderande praksisar på arbeidsplassen og i arbeidslivet? Fokuset her er på tre arbeidsinnvandrarar i ulike yrke og ein arbeidsgivar: ein reinhaldar, ein sosialarbeidar, ein fjøsavløysar og gardbrukaren han jobbar for. Resultata viser bevisst bruk av det språklege, teknologiske og modale handlingsrommet, medialiseringsrepertoaret, for å byggje forståing og relasjonar i ein andrespråkskontekst. Desse praksisane kan ein òg forstå ved hjelp av omgrepet entreprenør-sjølvet: Deltakarane agerer gjennom denne kommunikasjonen for å motverke ekskludering og slik oppnå ønska roller og deltaking i arbeidslivet.

Margarita Olnova, Torild Marie Olsen

Artikkelen presenterer en analyse av fellesskap i Generell del av læreplanen fra 1997 (L97) og i Overordnet del i gjeldende læreplanverk (LK20). I ulike offentlige dokumenter anmodes det stadig om å bygge og ivareta et inkluderende mangfoldig fellesskap i skolen. Derfor oppleves det særlig relevant å undersøke hvilket grunnlag fellesskap i skolen skal bygge på ifølge den utgåtte Generell del og den gjeldende Overordnet del av læreplanverket. Undersøkelsen av dokumentene er inspirert av kritisk diskursanalyse og bygger i tillegg på Tjoras (2018) teoretiske rammeverk for fellesskap. Ved å analysere og kategorisere formuleringer med ordet fellesskap i materialet, kom det frem to nøkkelord arbeid og felles. Ytterlige søk og analyse av ordenes bruk viser en utvikling fra arbeidsfellesskap i Generell del til et mangfoldig læringsfellesskap i Overordnet del. Mens det i Generell del først og fremst er elevene som tildeles ansvar for å underordne seg fellesskap basert på etablerte kulturelle rammer, er det lærernes ansvar å ta hensyn til den enkelte elev i møte med fellesskap i Overordnet del. Lærere får dermed et dobbelt oppdrag – bygge et fellesskap i skolen og anerkjenne hver enkel elev.

I. Lazzizzera

The initial motivation for this work was the linguistic case of the spread of Germanic syntactic features into Romance dialects of North-Eastern Italy, which occurred after the immigration of German people to Tyrol during the High Middle Ages. To obtain a representation of the data over the territory suitable for a mathematical formulation, an interactive map is produced as a first step, using tools of what is called Geographic Data Science. A smooth two-dimensional surface G is introduced, expressing locally which fraction of territory uses a given German language feature: it is obtained by a piecewise cubic curvature minimizing interpolant of the discrete function that says if at any surveyed locality that feature is used or not. This surface G is thought of as the value at the present time of a function describing a diffusion-convection phenomenon in two dimensions (here said tidal mode), which is subjected in a very natural way to the same equation used in physics, introducing a contextual diffusivity concept: it is shown that with two different assumptions about diffusivity, solutions of this equation, evaluated at the present time, fit well with the data interpolated by G, thus providing two convincing different pictures of diffusion-convection in the case under study, albeit simplifications and approximations. Very importantly, it is shown that the linguistic diffusion model known to linguists as Schmidt waves can be counted among the solutions of the diffusion equation

Verena Blaschke, Hinrich Schütze, Barbara Plank

Despite much progress in recent years, the vast majority of work in natural language processing (NLP) is on standard languages with many speakers. In this work, we instead focus on low-resource languages and in particular non-standardized low-resource languages. Even within branches of major language families, often considered well-researched, little is known about the extent and type of available resources and what the major NLP challenges are for these language varieties. The first step to address this situation is a systematic survey of available corpora (most importantly, annotated corpora, which are particularly valuable for NLP research). Focusing on Germanic low-resource language varieties, we provide such a survey in this paper. Except for geolocation (origin of speaker or document), we find that manually annotated linguistic resources are sparse and, if they exist, mostly cover morphosyntax. Despite this lack of resources, we observe that interest in this area is increasing: there is active development and a growing research community. To facilitate research, we make our overview of over 80 corpora publicly available. We share a companion website of this overview at https://github.com/mainlp/germanic-lrl-corpora .