Lise Iversen Kulbrandstad ble født 20. juni 1958 i Stokmarknes og døde 10. april 2025 på Hamar. Lise var professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Innlandet. Hun ble ansatt som høgskolelektor ved Elverum lærerhøgskole i 1992, som i 1994 – sammen med Hamar lærerhøgskole – ble til Avdeling for lærerutdanning i den nye Høgskolen i Hedmark. I 2006 ble hun den første professoren i høgskolens norskfaglige miljø. Hun var valgt prorektor for perioden 2003 – 2007 og ble valgt som rektor i to perioder fra 2007 til 2015. I disse årene ledet hun høgskolen med stort engasjement mot målet om å bli universitet. Hun var også sentral i etableringen av doktorgradsprogrammet «Profesjonsrettede lærerutdanningsfag», som hun ledet i årene etter rektortiden. Kollegiet ved Universitetet i Innlandet omtaler henne som en bauta og en pioner som har satt varige spor etter seg både som rektor, lærerutdanner og forsker (Alstad, Danbolt & Randen, 2025; Kyllingstad, Svenkerud & Ørbeck, 2025).
Mariia Fedorova, Jonas Sebulon Frydenberg, Victoria Handford
et al.
Identifying closely related languages at sentence level is difficult, in particular because it is often impossible to assign a sentence to a single language. In this paper, we focus on multi-label sentence-level Scandinavian language identification (LID) for Danish, Norwegian Bokmål, Norwegian Nynorsk, and Swedish. We present the Scandinavian Language Identification and Evaluation, SLIDE, a manually curated multi-label evaluation dataset and a suite of LID models with varying speed-accuracy tradeoffs. We demonstrate that the ability to identify multiple languages simultaneously is necessary for any accurate LID method, and present a novel approach to training such multi-label LID models.
Ariel Ekgren, Amaru Cuba Gyllensten, Felix Stollenwerk
et al.
This paper details the process of developing the first native large generative language model for the North Germanic languages, GPT-SW3. We cover all parts of the development process, from data collection and processing, training configuration and instruction finetuning, to evaluation, applications, and considerations for release strategies. We discuss pros and cons of developing large language models for smaller languages and in relatively peripheral regions of the globe, and we hope that this paper can serve as a guide and reference for other researchers that undertake the development of large generative models for smaller languages.
I denne artikkelen diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk og engelsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår også som en del av repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som populært er blitt kalt «kebabnorsk». I denne artikkelen utforsker vi tilfeller der en slik multietnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor ordet «kebabnorsk» forekommer, sammenstilles med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor humoristiske imitasjoner av andrespråks- og «kebabnorsk»-talende personer brukes. Med bruk av et rasiolingvistisk perspektiv (Flores & Rosa, 2023), teorier om autentisitet (Coupland, 2003; Woolard, 2016), indeksikalsk regimentering (Bucholtz, 2011), begrepet språklig minstrel (Bucholtz & Lopez, 2011) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin, 1968, 1981; Kjus, 2005) diskuterer vi tilfeller der sammenhengen mellom språk og kropp framstilles som «naturgitt» og ikke sosialt konstruert, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denaturalisering av språk-/kropps- og språk-/sted-forbindelser. Studien bidrar til en bredere forståelse av hvordan stereotypier blir diskursivt (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.
I denne artikkelen presenterer vi Danuta, komikeren Lene Kongsvik Johansens scenefigur, slik hun fremstår som del av et standup-show. Danuta er en vaskehjelp fra Polen og forteller om sine erfaringer fra hjemmene hun har arbeidet i, samtidig som hun reflekterer over nordmenns adferd. Vi analyserer Danutas språk og opptreden, spesielt Kongsvik Johansens imitasjon av et andrespråkspreget norsk talt av polakker, inklusive ordvalget, og til dels innholdet i fortellingen. Det vi ønsker å finne ut, er i hvor stor grad Danutas kommunikative adferd har noe til felles med autentisk andrespråksnorsk talt av polakker mens de er innlærere. Data til denne sammenligningen har vi fått fra flere kilder: analyse av et opptak av en polsk innlærer, tidligere studier av polakkers andrespråksnorsk og diskusjon om Johansens imitasjon med fire polske lingvister. Vi finner at Johansens imitasjon har mange trekk til felles med polskpreget andrespråksnorsk, selv om disse ikke er konsekvent gjennomført. Vi stiller også spørsmål om slik humor med imitasjon av andrespråkspreget norsk og humoristiske fortellinger kan oppfattes som nedlatende og dermed er problematisk. Her finner vi at Danutas fortelling er like krass overfor nordmenns væremåter som overfor polakker, og at de stereotypiske forestillingene hun trekker frem, vel så ofte peker på nordmenn. I denne diskusjonen bruker vi analysebegreper fra et par humorteorier, og vi refererer til polske og norske lingvisters synspunkter. I tillegg viser vi til noen standup-komikeres vurdering av humorens grenser slik det kommer frem i media og intervjuer.
Denne artikkelen handler om hvordan et utvalg lærere ivaretar en bimodal og tospråklig undervisning av døve og hørselshemmede elever som har norsk tegnspråk som ett av sine språk. Datamaterialet er fra tre kommunale skoler som har et tegnspråklig opplæringstilbud. Skolene har organisert opplæringstilbudet på ulike måter. Noen har tegnspråklige og talespråklige elever i ulike avdelinger, mens andre har dem i samme klasse. I denne artikkelen baseres analysen primært på individuelle intervjuer med tolv lærere, men suppleres med feltnotater basert på observasjoner av lærernes undervisning. Analysene viser at lærerne beskriver noen pedagogiske praksiser som er særegne i den forstand at de ivaretar en tospråklig bimodal undervisning mellom norsk og norsk tegnspråk, de differensierer læremateriell og aktiviteter til elevenes språklige og kulturelle ståsted, og de fasiliterer kommunikativ og emosjonell støtte til enkeltelever og klassefellesskapet. Lærerne har som mål at det etableres inkluderende læringsmiljø hvor både tegnspråklige og talespråklige elever har anledning til å oppleve faglig mestring, tilhørighet til fellesskapet og anerkjennelse av sin egen og hverandres egenart.
Tobias Norlund, Tim Isbister, Amaru Cuba Gyllensten
et al.
This paper presents the hitherto largest pretraining dataset for the Scandinavian languages: the Scandinavian WEb (SWEb), comprising over one trillion tokens. The paper details the collection and processing pipeline, and introduces a novel model-based text extractor that significantly reduces complexity in comparison with rule-based approaches. We also introduce a new cloze-style benchmark for evaluating language models in Swedish, and use this test to compare models trained on the SWEb data to models trained on FineWeb, with competitive results. All data, models and code are shared openly.
Kenneth Enevoldsen, Márton Kardos, Niklas Muennighoff
et al.
The evaluation of English text embeddings has transitioned from evaluating a handful of datasets to broad coverage across many tasks through benchmarks such as MTEB. However, this is not the case for multilingual text embeddings due to a lack of available benchmarks. To address this problem, we introduce the Scandinavian Embedding Benchmark (SEB). SEB is a comprehensive framework that enables text embedding evaluation for Scandinavian languages across 24 tasks, 10 subtasks, and 4 task categories. Building on SEB, we evaluate more than 26 models, uncovering significant performance disparities between public and commercial solutions not previously captured by MTEB. We open-source SEB and integrate it with MTEB, thus bridging the text embedding evaluation gap for Scandinavian languages.
Abstract I discuss an analysis of changes in the Scandinavian runic alphabet, or futhark, by Jørgen Rischel (1966). Rischel’s article accounts for some puzzling changes in the futhark by employing contrastive feature hierarchies represented as branching trees. Feature hierarchies can be traced back to the work of Roman Jakobson and his colleagues. They enjoyed a brief period of prominence in the 1950s and 1960s, but then disappeared from mainstream phonological theory. However, they were employed in a number of interesting studies of Germanic and other languages whose insights we can still profit from today. The goal of this paper is to bring attention to this largely forgotten approach to phonological analysis, and to spell out the principles that underlie it.
This paper introduces a Scandinavian benchmarking platform, ScandEval, which can benchmark any pretrained model on four different tasks in the Scandinavian languages. The datasets used in two of the tasks, linguistic acceptability and question answering, are new. We develop and release a Python package and command-line interface, scandeval, which can benchmark any model that has been uploaded to the Hugging Face Hub, with reproducible results. Using this package, we benchmark more than 100 Scandinavian or multilingual models and present the results of these in an interactive online leaderboard, as well as provide an analysis of the results. The analysis shows that there is substantial cross-lingual transfer among the Mainland Scandinavian languages (Danish, Swedish and Norwegian), with limited cross-lingual transfer between the group of Mainland Scandinavian languages and the group of Insular Scandinavian languages (Icelandic and Faroese). The benchmarking results also show that the investment in language technology in Norway, Sweden and Denmark has led to language models that outperform massively multilingual models such as XLM-RoBERTa and mDeBERTaV3. We release the source code for both the package and leaderboard.
During the 1950s Scandinavian Design caught international attention with its minimalism, simplicity, functionalism and sophistication. Several factors rested at its heart: functionality, democracy and affordability. Aesthetic styles connected to international minimalist, modernist and functionalist movements, which were also symbolically connected to education, political and social movements, and the Nordic welfare model. Studies have shown how social and political values from this period connect with Nordic interaction design from the past three decades. How these are represented in contemporary interaction design discourse, and design form and expression is a perspective under represented. This paper presents the results of a three-tiered content analysis of the proceedings of NordiCHI years 2000-2014: categorization of titles according to emphasis; content analysis of Scandinavian value constructs overall; and thematic connection of the results to conference theme and site. Results are then discussed with reflection on form and process in the Nordic interaction design industry.
Artikkelen tar utgangspunkt i forståelser av transnasjonalisme og transspråking for å få innsikt i forhandlinger om språk og identitet blant andregenerasjon med kurdisk bakgrunn som vokste opp i Vest-Europa og som returnerte til foreldrenes hjemland, den sørlige delen av Kurdistan (nord i Irak). Datagrunnlaget er semistrukturerte intervjuer med 12 unge informanter fra denne gruppen. En kort kurdisk migrasjonshistorie utgjør et nødvendig bakteppe. I det teoretiske rammeverket retter jeg fokus mot identitet og språk på bakgrunn av Levitt og Glick-Schiller (2004) sin forståelse av transnasjonale sosiale felt. Et av hovedfunnene som presenteres i artikkelen, er at bakgrunnen for foreldregenerasjonens flukt påvirket informantenes forhandling om språk og identitet. Ungdommene ble sosialisert inn i regler og institusjoner i oppvekstlandet, mens de samtidig ble eksponert for idéer, verdier og praksiser fra foreldrenes hjemland. I identitetsdannelsesprosessen søkte ungdommene etter symboler, referanser og mening i ulike sammenhenger for å konstruere en selvforståelse. Informantenes opplevelse av sin identitet var tett forbundet med deres beherskelse av to språk. Deres evne til å snakke kurdisk gjorde det mulig å gi uttrykk for deres kurdiske identitet. Språket i oppvekstlandet var også sentralt for deres selvforståelse ved å ha fungert som deres hovedspråk utenfor hjemmet. Informantene følte på denne måten tilknytning til to samfunn og kunne derfor identifisere seg med begge landene, når de ønsket, og avhengig av kontekst.
Denne artikkelen tar i bruk analysemetoder fra interaksjonell sosiolingvistikk for å studere hvordan en trespråklig familie innlemmer norsk i familiens flerspråklige repertoar, og hvordan norsk brukes som en ressurs for å konstruere familien som et sosialt fellesskap. Dataene ble samlet inn som en del av et større prosjekt om flerspråklige ungdommer og familier, og i denne artikkelen analyserer jeg egenopptak (cirka 10 timer) fra en trespråklig familie. Fokusfamilien består av to foreldre og fem barn mellom 3 og 18 år, som har flyttet til en nordnorsk by fra et land i Mellom-Amerika og bruker engelsk, spansk og norsk i dagliglivet. Ved hjelp av nære tur-for-tur-analyser av familieinteraksjon ser jeg på hvordan familiemedlemmene bruker flerspråklige ressurser, og da særlig trekk fra norsk, for å forhandle om sosiale posisjoneringer og for å konstruere familien som en sosial arena. Analysene viser at barna i familien ofte posisjoneres som norskeksperter av foreldrene, og at foreldrene posisjonerer seg selv som innlærere. Analysene viser også hvordan norsk tas i bruk i språklige praksiser i familien, og at enkelte familiemedlemmer fungerer som «katalysatorer» for bruk av norsk. Artikkelen viser altså hvordan denne flerspråklige familien tar i bruk alle sine språklige ressurser i hverdagslige aktiviteter som fellesmåltider.
This article discusses a somewhat peculiar “agreement” in Icelandic. In (i) we see such an agreement between the subject, on the one hand, and the finite verb and the predicate, on the other.
(i) Englar alheimsins er komin út á ensku.
angels.masc.pl of.the.universe is.sg published.fem.sg in English
‘Angels of the Universe has been published in English.’
Interestingly, the head of the subject is in the masculine plural while the finite verb is in the singular and the predicate in the feminine singular. Normally we would have expected the agreement to be as shown in (ii), with the verb and the predicate in the plural and the gender on the latter to be masculine.
(ii) Eru englar ódauðlegir?
are.pl angels.masc.pl immortal.masc.pl
‘Are angels immortal?’
What is crucial for the agreement pattern in (i), however, is that Englar alheimsins is the title of a book. Even though the noun bók ‘book’ is not visible it seems to directly affect the agreement. In fact, we argue in the article that the structure in examples like (i) contains a concealed or elided noun with which finite verbs, predicates, attributive adjectives, etc., can agree. Such nouns are often found in noun phrases that signify,
e.g., titles or proper names that are fairly long, and also in noun phrases that contain foreign words that do not inflect, such as Liverpool or Radiohead. We compare this type of agreement with semantic agreement, such as in (iii), and so-called restaurant talk, as in (iv)
(iii) Krakkarnir eru þreytt.
the.kids.masc.pl are tired.neut.pl
‘The kids are tired.’
(iv) Ég keypti tvo kaffi.
I bought two.masc coffee.neut
‘I bought two cups of coffee.’
We conclude that the agreement of the type in (i) resembles restaurant talk which also seems to involve a concealed noun. We do not, however, argue that semantic agreement contains a concealed noun.
Dictionaries and other general reference works, North Germanic. Scandinavian
Denne studien undersøker to aspekter ved intonasjonen hos elleve nybegynnerstudenter i norsk (østnorsk). Det ene aspektet er melodien i aksentfrasen, og spesielt om talerne har tilegnet seg leksikalske toneaksenter (tonem/tonelag). Det andre er interaksjonen mellom leksikalsk toneaksent og intonasjon på setningsnivå, her illustrert med setninger med snevert fokus. Jeg finner at de tre informantene som har snakket norsk lengst (4, 11 og 15 måneder), skiller mellom aksent (tonem/tonelag) 1 og 2 med nærmest førstespråkslik presisjon, og at de resterende åtte (som alle har snakket norsk i 3 måneder) nesten konsekvent bruker én aksentmelodi som normalt likner på aksent 1 i østnorsk. Jeg argumenterer for at tilegnelse av de østnorske toneaksentene trolig har funnet sted hos flere av informantene, også de som kun anvender én aksentmelodi. I kontekstene med snevert fokus skiller derimot ingen av informantene mellom aksentene, og ingen anvender fokuseringsstrategier som likner på dem man finner hos førstespråkstalere. Til slutt diskuterer jeg hvilke implikasjoner disse funnene kan ha for undervisningspraksis. Jeg foreslår at det er grunn til å være mer optimistisk til eksplisitt undervisning i leksikalske toneaksenter enn det som har vært tradisjon, og at framstillingen i klasserommet bør omfatte flere setningstyper for å vise hvordan toneaksentene legger grunnlaget for det meste av norsk intonasjon.
Fornaldarsagas are an important source for studying the historical memory of the Scandinavians. These works absorbed cultural elements of different eras and inherited their own literary canon. The perception of Rus' and Eastern Europe is a kind of litmus test of such a canon. Information about these lands came to the north after centuries of intercultural communication between the Normans and the people of Eastern Europe. Moreover, the historical memory of the Scandinavians preserves the stories of the era of the Great Migration. These plots were directly related to this place, which gave it the characteristics of exceptional space. The involvement of the Scandinavian kingdoms in the European scientific tradition gave a new impetus to interest in these territories. In the 12th century, European stories about Trojans, Scythians, Amazons, and other folks, penetrated Iceland. These stories have found fertile ground in the local tradition. That is how the myth of Eastern Europe was formed, which combined European and Germanic elements of cultural memory. Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana is an eloquent example of its genre. This work became the quintessence of these elements. The author of this work skillfully combined the classic plots of legendary sagas and created his own image of the East. The study of this image became the purpose of our article.