Andrespråksimitasjon – former og funksjoner

Folk bruker sin imiteringsevne ikke bare når de lærer språk, men også når de etterligner andres måte å bruke språket på. Denne artikkelen dreier som om imitasjon av tale eller skrift som i større eller mindre grad er preget av å være andrespråk for dem som imiteres. Vi introduserer dette forskningsfeltet og går spesielt inn på etterligning der imitatoren med overlegg prøver å gi språket et andrespråkspreg – enten et generelt preg eller et preg av måten som hen oppfatter at en bestemt gruppe eller et bestemt individ snakker eller skriver på. Vi gjør rede for likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig imitasjon, og fremhever den rollen som stereotypiske oppfatninger av hvordan andrespråkspreget språk lyder eller ser ut, spiller for hvordan så vel generisk som spesifikk imitasjon arter seg. Når det gjelder funksjon, skiller vi mellom intendert nøytral imitasjon og intendert effektskapende imitasjon, og vi går spesielt inn på imitasjon som er ment å virke humoristisk. Vi tar for oss design og metoder på forskningsområdet og trekker frem tidligere forskning om andrespråksimitasjon, særlig norsk forskning.