Iscenesettelse av barnehagens lekemiljø – fra nye erfaringer til eksperimenterende og utforskende praksis

Artikkelen bygger på konteksttilpasset intervensjonsdesign i en barnehage som jobber aktivt med barnehagens lekemiljø. Hele forskningsprosjektet er gjennomført av tre faglærere innen fagene drama, pedagogikk og fysisk fostring i barnehagelærerutdanningen. Avdelinger i barnehagen ble transformert og iscenesatt av ulike materialer og visuelle elementer. Formålet var å designe alternative løsninger som konsept til tradisjonelle etablerte lekerom. Studien drøfter personalets aktive deltagelse i intervensjonene, og hva som skaper motivasjon og forståelse av rommets betydning for pedagogisk praksis. Studien kan bidra til eksisterende kunnskap ved å se på nye perspektiver og tilnærminger til barnehagelærerrollen. Datamaterialet består av observasjoner som ble gjort under to personalsamlinger, to fokusgruppeintervjuer og forskningsdagbok fra prosjektet med et forløp på ett år. Det teoretiske grunnlaget for studien er Deci og Ryan (2000) sin selvbestemmelsesteori, og det empiriske materialet er analysert med utgangspunkt i David Kolb (2015) sine refleksjoner rundt erfaring som ressurs for læring og utvikling. Funnene viser at egne kroppslige erfaringer og aktiv deltagelse i kollektive prosesser over tid skaper motivasjon for endring i den pedagogiske praksisen hos personalet. Økt kompetanse med eksperimentering med lekemiljøer fører til indre regulert motivasjon. Personalet motiveres av barnas entusiasme, som igjen fører til større grad av medvirkning for barna i eget lekemiljø. Det skapes en delingskultur for kreativitet i tilretteleggingen