Sysselsetting blant eldre før, under og etter covid-19-pandemien

Covid-19-pandemien forårsaket betydelig turbulens i arbeidsmarkedet knyttet til både midlertidig arbeidsledighet, tyngre arbeidsbelastning i enkelte yrker og økt omstillingsbehov. Ved hjelp av norske registerdata oppdatert til slutten av 2024 studerer vi sysselsettingsmønstre til eldre (60–66 år) før, under og etter pandemien. Siden eldre arbeidstakere står nærmere en mulig varig uttrekning fra arbeidslivet enn yngre, er det av særlig interesse å undersøke hvordan pandemien påvirket denne gruppens arbeidsdeltagelse. Samlet sett finner vi få tegn til at mange eldre forlot arbeidsmarkedet på grunn av pandemien, når vi sammenligner med trendene observert i årene før. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom arbeidstakere som på ulik måte og i ulik grad ble påvirket av pandemien. Vi estimerer negative langsiktige sysselsettingseffekter for eldre arbeidstakere som jobbet enten i yrker med særlig stor arbeidsbelastning gjennom krisen (helsesektoren), i yrker med særlig stort omstillingsbehov (utdanningssektoren) eller i yrker med høy risiko for koronavirussmitte (omsorgssektoren). Vi ser imidlertid ingen langsiktige sysselsettingseffekter for eldre arbeidstakere som jobbet i bransjer med særlig høy risiko for arbeidsledighet. Analysen bygger på en empirisk tilnærming der vi studerer forskjellene i sysselsetting mellom ulike berørte og ikke-berørte yrkesgrupper gjennom pandemiperioden og sammenholder dem med de tilsvarende forskjellene i en førperiode.