Programmatisk historie

Denne artikkelen er et resultat av en undersøkelse av historiens rolle i to av Arbeiderpartiets programmer: Arbeidsprogrammet for 1945 og Partiprogrammet for perioden 2001–2005. Historiens rolle i Arbeidsprogrammet for 1945 var i form av en fortelling om fem års krig og okkupasjon under andre verdenskrig, og med funksjon som et argument for hvorfor det var viktig å gjennomføre et politisk program med det mål å bygge landet etter disse fem år. Programmet argumenterte også for at den unike situasjonen etter frigjøringen gjorde det mulig å oppnå sosialisme på en fredelig måte innenfor demokratiets rammer. Historiens rolle i programmet for 2001–2005 var i form av en fortelling hvor utviklingen presser på flere av samfunnets institusjoner, og at det derfor er nødvending å reformere disse slik at de er i samsvar med utviklingens krav. Historiens rolle i programmet for 1945 tar form av et radikalt argument, så langt det argumenterer for muligheten for en ny sosial orden på grunn av den nære fortiden. Historiens rolle i programmet for 2001–2005 på sin side tar form av et konservativt argument, hvor kravet om forandring ikke er for forandringens skyld, men heller for å bevare viktige samfunnsinstitusjoner.