Verdien i en våtmark. Verningen av Vigremyra i Rogaland. 1981–1986

Sammendrag Vigremyra er en våtmark som er tilknyttet vannsystemet Håelva i Hå kommune i Rogaland. I tidsrommet 1981–1986 ble denne våtmarken arena for en interessekonflikt mellom lokale jordbrukere og den norske stat som kulminerte med verningen av Vigremyra som Ramsarområde og naturreservat i 1986. Denne konflikten kom på veldig mange måter som et resultat av et våtmarkssyn i endring. Historisk har våtmarkene ofte blitt forstått av jordbrukere som potensielle verdier. Gjennom ulike avvanningsmetoder har jordbruksaktører sikret nye dyrkingsarealer som i sin tur har gitt økonomisk inntjening. Dette har også foregått i Vigremyra. Samtidig har våtmarkene sjelden vekket nevneverdig statsinteresse, men utover 1970-tallet skulle dette endre seg. I takt med tiårets stadig økende miljøbevissthet fikk våtmarkene ny betydning i statens øyne og ble betraktet som økologisk verdifulle. Fra starten av 1980-tallet fantes det konkrete verneplaner for Vigremyra. Men statens nye økologiske interesser samsvarte ikke med de lokale jordinteressene. Som vi skal se, var det introduksjonen av verneplanene som sådde kimen til konflikten om Vigremyra utover dette tiåret. Verneplanene viet også stor plass til et natursyn som ikke lar seg etterprøve i Vigremyra eller noen andre våtmarksområder, men som allikevel fikk legge solide føringer for verningen, nemlig tanken om urørt natur. I denne artikkelen skal også Håelvas rolle i utviklingen mellom 1981–1986 analyseres, blant annet ved å se nærmere på hvordan vannsystemet medvirket i utviklingen av aktørenes våtmarksforståelse.