Det nordnorske klagebrevet av 5. september 1420.

I denne artikkelen undersøker jeg innholdet i og konteksten til et kort, men ofte sitert klagebrev utferdiget av representanter for allmuen i Hålogaland og Finnmark den 5. september 1420. Brevet har tradisjonelt blitt tolket innenfor en regionalhistorisk ramme, som et vitnesbyrd om de særegne politiske og økonomiske utfordringene nordnorske lokalsamfunn sto overfor i senmiddelalderen, herunder russisk og karelsk aggresjon og ulovlig engelsk handel. I artikkelen argumenterer jeg for at brevet også bør tolkes fra et nasjonalt og transregionalt perspektiv. Selv om klagemålene har et regionalt særpreg, samsvarer de i visse henseender med besværinger fremsatt av lokalsamfunn i andre deler av Norge og i naboriket Sverige. Disse parallellene forklares i lys av det fellesnordiske unionsmonarkiets langvarige og kostbare krig om hertugdømmet Slesvig – et opprinnelig dansk foretakende som fikk ulike, men gjennomgående negative konsekvenser for kongemaktens svenske og norske undersåtter. Mens krigen førte til økt skattlegging og hardstyre i sør- og sentralskandinaviske områder, derunder østnorske jordbrukssamfunn, bidro den i mer perifere regioner, herunder Hålogaland og Finnmark, til et forfall av statlig tilsyn og økt sårbarhet overfor utenlandske trusler.