Frykten for smitte og død

Denne artikkelen handler om barn som ble smittet med tuberkulose og innlagt på sanatorium i Oslo på 1940-, 1950- og 1960-tallet. Den bygger på 11 intervjuer der kvinner og menn fra ulike deler av landet forteller om det å få tuberkulose som barn og om å bli innlagt på sanatorium, enten Grefsen Barnesanatorium (8) eller Åkeberg Barnehjem (3). Barna var fra omkring 17 måneder og opp til 10 år ved innleggelse, og for barna varte oppholdet på sanatorium fra ett til tre år. I artikkelen blir det spurt om hvordan tidligere pasienter minnes og forteller om det å bli smittet med tuberkulose som barn og innlagt og behandlet på sanatorium i Oslo, ofte langt fra familie og hjemsted. Minner og fortellinger blir her sett på i et barndomshistorisk og diskursivt perspektiv. Det vil si at minner og fortellinger blir fortolket med utgangspunkt i de historiske, sosiale og kulturelle mønstre, eller diskurser, som legger rammene for hvordan barndom ble oppfattet og snakket om i Norge på den tiden barna var innlagt på sanatorium, og på fortelletidspunktet på 2000-tallet. Tidsavhengige barndomsdiskurser og medisinske diskurser om legenes autoritet og om bekjempelse av sykdom og smitte konstituerer de historiske og kulturelle kontekster der minner og fortellinger om sanatorieliv fortolkes og formes.