Utviklingen i «Lappesagen» i indre Troms på 1870-tallet

På slutten av 1700-tallet tok myndighetene initiativ til jordbrukskolonisering av indre Troms, der reindrifta tidligere hadde vært enerådende. Forholdet mellom bureisere og samer skal den første tiden ha vært preget av «fredelig sameksistens», som var «til gagn for begge parter». Befolkningsvekst, videre jordbrukskolonisering og grensestengningen i 1852 bidro imidlertid til stadig hyppigere konflikter og et mer anspent forhold mellom norske jordbrukere og svenske reindriftssamer. Allerede på 1840-tallet ble det erkjent at bestemmelsene i Lappekodisillen, et vedlegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751, ikke lenger var tilstrekkelige for å løse konfliktene. Det skulle likevel gå flere tiår før norske og svenske myndigheter klarte å bli enige om en ny «Ordning af Forholdet vedkommende norske og svenske Flytlapper» gjennom felleslappeloven av 1883. Denne artikkelen har sitt utgangspunkt i en omfattende debatt i Morgenbladet 1876–1877 mellom gårdbrukere i Målselv og amtmann Christian Collet Kjerschow i Tromsø om de konfliktene som utspant seg. Debatten i Morgenbladet gir et sjeldent godt innblikk i hva konfliktene gikk ut på, og hvordan de ble opplevd og vurdert forskjellig av henholdsvis «flere gårdbrukere» i Målselv og amtmann Kjerschow. Samtidig gjenspeiler debatten ulike norske syn på samer i en brytningstid hvor nordmenns syn på samer var i endring.