Personalfeltets etablering og utvikling i Norge fra 1945 til 1980

Artikkelen analyserer fremveksten av personalfeltet i årene etter andre verdenskrig og ser det i sammenheng med behovet for å utvikle en personalforvaltning som kunne stimulere arbeidsviljen og produktiviteten. Selv om praksisen kunne variere, var det mange av de første personalsjefene som inntok en mer nøytral stilling i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det ble imidlertid rettet kritikk mot at personalfunksjonen la for sterk vekt på det sosiale velferdsarbeidet og personalsjefenes innflytelse kunne også være begrenset. Gjennom 1970-årene kom personalfeltet tettere på kjernevirksomheten og ble mer orientert mot bedriftens produktivitet fremfor ansattes velferd og trivsel. Vi drøfter også den personalfaglige yrkesrollen som i mange år led under mangelen på en samlende interesseorganisasjon som kunne koordinere feltet. Yrkesrollen var praktisk rettet med oppgaver som gjorde det faglige grunnlaget for yrkesutøvelsen sammensatt. Til tross for mange initiativer, viste det seg å være utfordrende å etablere en samlende personalfaglig utdanning som kunne styrke yrkesgruppens faglige grunnlag og anseelse.